Faguttalelser

Norske myndigheter har prøvd å skape et bilde av at hvalfangst er forskningsbasert både med hensyn til dyrevelferd og miljø. Men fangsten møter sterk faglig motstand på begge disse områdene – og ny forskning gir innsikt i hvor viktig det er for naturen at hvalene får være i fred.

Myten om at hvalfangst «må» utføres av hensyn til fiskebestander og havøkologi, brukes av og til fortsatt politisk, men de naturfaglige realitetene er helt motsatt: hvalene er essensielle for havøkologien og også for havets evne til å regulere klimaet. Samtidig øker kunnskapene om hvalenes følelser og evner.

Faguttalelser om hvaler og dyrevelferd

«Det finnes ingen human måte å drepe hvaler på (…) Spørsmålet er om hvalfangst bør tolereres av siviliserte samfunn. (…) Bare fordi visse kulturer har hatt langvarige tradisjoner betyr ikke dette at de trenger å være akseptable.»
David Attenboroug, biolog og naturfilmskaper (2004)1

«Vår nåværende kunnskap om hvalhjernen og dens kognitive evner krever at vi utvikler en ny etikk for respekt og sameksistens med disse dyrene.»
Lori Marino, forsker i nevrofysiologi ved Emory Universitet (2011)2

«Det finnes ingen human måte å drepe hvaler på.»
David Attenborough

«Hvalen har en høyt utviklet mental kapasitet og føler helt klart smerte. Det er bare tull at avlivingsmetodene er blitt drastisk forbedret de siste årene, jeg har aldri sett noen dokumentasjon på at dette er tilfelle. Og at det skjer skadeskyting under annen jakt, er ikke noe argument for å fortsette en hvalfangst som strider mot dyrevernprinsipper.»
Dag Vongraven, zoolog ved Universitetet i Trondheim (1993)3

«Hvalfangsten har vært historiens mest gigantiske dyreplageri. Selv med vår tids teknologi er det umulig alltid å avlive en hval raskt og humant (…) Kanskje vi bedre innser den etiske dimensjonen ved hvalfangsten ved å tenke seg at man skyter en harpun inn i en elg fra en bil og lar den trekke bilen etter harpunlinen fra såret i opptil en time!»
Kåre Elgmork, Zoologiprofessor ved Universitetet i Oslo (1996)4

«Mange studier viser en sterk overvekt av hunner i nordatlantisk hvalfangst. Andelen drektige hunner som blir jaktet i Nordøst Atlanteren er høy, og 131 av 350 (37,4%) hunner fanget i 2018 bar foster. Andelen hunner i fangsten 2018 var 77%. I en eldre studie fra Barentshavet var så mye som 94% av de voksne hunnene som ble fanget drektige.»
Vitenskapskomiteen (VKM, 2022) 5

Faguttalelser om hvaler og miljø

«Til tross for forsøk på å vise at hvaler var våre konkurrenter – de spiser fisken «vår», derfor skal de fanges – så det nå ut til at hvaler faktisk betydde større produktivitet i havet og mer fisk. Bare det å øke mengden hvaler kunne hjelpe, deres massive kropper binder karbon når de dør, som tilfeldige skoger for gressende sjødyr på havbunnen. Kanskje er det bedre å nyte synet av hvalene, enn å spise de»
- Joe Roman, bevaringsbiolog og forsker ved Universitetet i Vermont (2022)6

«Sel- og hvalfangst for å øke fiskebestandene er både et oppkonstruert behov, og basert på en overforenkling av økologiske prosesser.»
Terje Lislevand, doktor i zoologisk økologi ved UiB (2009)7

«Slik trærne i Amazonas er en biologisk pumpe som påvirker vannets evige kretsløp, driver de store hvalene et pumpesystem som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet.»
Anne Sverdrup-Thygeson, biologiprofessor ved NMBU (2020)8

«Reetablering av bardehvalbestander og deres gjenvinning av næringsstoffer kan øke produktiviteten og gjenopprette økosystemfunksjonen som ble tapt under hvalfangsten på 1900-tallet. (…) Det vil ikke bare bli mer krill. Det blir mer fisk og et sunnere økosystem»
Matthew Savoca, marinbiolog ved Standford Universitet (2021)9 10

«Reetablering av bardehvalbestander og deres gjenvinning av næringsstoffer kan øke produktiviteten og gjenopprette økosystemfunksjonen som ble tapt under hvalfangsten.»
Matthew Savoca, marinbiolog ved Standford Universitet

«De beste tilgjengelige vitenskapelige dataene gir ikke noe grunnlag for å hevde at høsting av havpattedyr skulle være en hovedkomponent i en økosystembasert tilnærming til forvaltning av fiskeriene i Barentshavet.»
Peter Corkeron, hvalforsker og zoolog fra Universitet i Queensland (2009)11

«Dagens fangstnivå (…) kan derfor ikke begrunnes ut fra hensynet til andre ressurser.»
Stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk (2003/2004)12

«(Det er) vanskelig å beregne bestandsstørrelse (av vågehval) (…) kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull.»
Vitenskapskomiteen (VKM, 2022) 13

«Vi må vise mer ansvarlighet og ikke bare jakte hvaler fordi vi kan. (…) Noe (bruk av natur) er uunngåelig fordi vi må sikre mennesker mat, men så mye av de vi gjør er ikke uunngåelig, men unødvendig. Hvalfangst er en av de tingene.»
Edda Elísabet Magnúsdóttir, lektor i marinbiologi og hvalforsker ved Universitetet på Island14

«Mennesket har ikke rett til å minske rikdommen og mangfoldet av livsformer på jorden (...) Full fredning av hval er altså fra mitt syn et riktig standpunkt.»
Arne Næss, filosofiprofessor UiO og grunnlegger av dypøkologien (1992)15

Kilder

  1. "David Attenborough joins campaign against cruelty of whaling" The Guardian. 09.03.2004.
  2. Marino, Brakes and Simmonds. (2011). “Wales and Dolphins. Cognition, Cultur, Conservation and Human Perceptions” Routledge.
  3. Intervju med Vongraven. Dagbladet 19.08.1993
  4. Intervju med Elgmork. Arbeiderbladet. 22.05.1996.
  5. VKM Report 2022: 01. «Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata).» Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. 15.02.2022.
  6. "Hvorfor hvaler?" Joe Roman. Oversatt av NOAH.
  7. http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220385
  8. Sverdrup-Thygeson. (2020). «På naturens skuldre.» Kagge Forlag.
  9. Savoca et al. “Baleen whale prey consumption based on high-resolution foraging measurements”. Nature. 03.11.2021
  10. «De største hvalene spiser mye mer enn antatt» Forskning.no. 11.11.2021.
  11. Corkeron (2009). “Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial”. Biol. Lett. 5: 204–206
  12. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, kap. 4 Alternative modeller for forvaltning; 4.2.1 – 4.2.4
  13. VKM Report 2022: 01. «Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata).» Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. 15.02.2022.
  14. "Hver langreyður safnar um 33 tonnum af kolefni á lífsleiðinni" Sunna Ósk Logadóttir. 18.07.2022.
  15. «Om høsting av hval». Kronikk av Næss. Natur & Miljø Bulletin. 29.07.1992