Hvalfangsten

I dag foregår den norske hvalfangsten med bruk av en eksploderende granatharpun. Den kan forårsake massive indre skader uten at hvalen dør. De fleste hvaler som fanges er hunner, og mange av dem er drektige. Tidligere var hvalfangsten en storindustri som reduserte hval-bestandene med 66-90%. Nå er hvalprodukter lite populære.

Siden Det internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) vedtok forbud mot kommersiell hvalfangst i 1982, har Norge drept mer enn 15 000 vågehvaler.1 I mange år ble både promotering av hvalfangst og markedsføring av hvalkjøtt subsidiert av staten, men i 2020 ble de siste tilskuddene avviklet.2

Norge tar livet av flest hvaler

Per i dag tar Norge livet av flere hvaler enn noe annet land,3 og er ett av bare tre land som tillater kommersiell hvalfangst. De andre to landene er Japan og Island – men Island har varslet at de vil slutte med hvalfangst i 2024.4 I løpet av de siste årene har Norge tatt livet av ca. fem ganger så mange hvaler som Japan, mens Island over flere år nesten ikke har drevet fangst.5

Norske myndigheter har hevdet at fangsten er «bærekraftig». Men i 2022 viste en rapport fra den statlige Vitenskapskomiteen at det er «vanskelig å beregne bestandsstørrelse» av vågehval, og at «kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull» når det gjelder vågehvalbestanden.6

Selv om Norge er den «største» hvalfangstnasjonen i dag, er hvalfangst ingen viktig næring.

Selv om Norge er den «største» hvalfangstnasjonen i dag, er hvalfangst ingen viktig næring. En årlig fangst på ca. 500 hvaler gir en inntekt på 20-30 millioner kroner.7 Hvalfangsten er kun en sesong-jobb, og de som driver med den har andre yrker utenom sommersesongen. Ca. 13 båter driver nå fangst.8

Hvalkjøtt er lite populært i de få landene det er lov å selge det, og andre hvalprodukter brukes ikke lenger. I perioder har både spekket og skrottene til hvalene blitt kastet over bord etter at det mest salgbare kjøttet er tatt. Norske hvalfangere har imidlertid ytret ønske om å få ta opp igjen fangst på flere og større hvalarter, for å øke lønnsomheten.9

Skutte hvaler lider

Vågehvalene blir i dag skutt med granatharpun. Hvalene blir skutt fra en bevegelig grunn (båt), og er selv i bevegelse med kun en liten del av dyret er synlig i noen få sekunder. Dette betyr stor fare for skadeskyting. Den eksploderende harpunen kan forårsake massive indre skader og blodtap uten at hvalen dør med det samme. Gevær brukes som en sekundær avlivningsmetode av skadeskutte dyr – hvalen blir da først dratt etter harpunlinen for å komme nærmere båten.

Den eksploderende harpunen kan forårsake massive indre skader og blodtap uten at hvalen dør med det samme.

Norske hvalfangere ble tidlig kritisert av IWC for sin bruk av «kaldharpun» (selv om granatharpun var oppfunnet og brukt på større hvaler), noe som førte til at det ble satt i gang en utprøving av nye avlivingsmetoder på begynnelsen av 1980-tallet. Et femårig utviklingsprogram ved Norges Veterinærhøgskole, finansiert av norske fiskerimyndigheter, tok sikte på å vurdere en rekke fangstmetoder, herunder bruk av elektrisk strøm, medikamenter, høgtrykk gass/luft, modifiserte harpuner, høyhastighetsprosjektiler og til slutt, utvikling av ny eksploderende harpungranat.10

Hvalene er høyt utviklede pattedyr, og fullt ut i stand til å oppleve alle ledd av hvalfangsten: De opplever stress og frykt dersom båtene begynner å jage, og forfølgelsesperioder på 30 minutter eller mer er ikke uvanlig. Denne jakten i seg selv er antatt å forårsake fysisk og psykisk stress, som kan føre til syndromer som exertional myopathy, en tilstand som forskere mener kan være dødelig, selv for dyr som klarer å unngå å bli tatt.11

Granatharpunen skytes inn i hvalens brystkasse – og desto lenger unna hjernen skuddet treffer, desto lenger tid tar det før dyret er dødt. Eksplosjonen inni dyret gir massive skader – i muskulatur og organer. Det er trykkbølgene som er tenkt å ta livet av hvalen ved å starte hjerneblødning. Egil Ole Øen, som har forsket på hvalavliving på oppdrag fra den norske regjering, uttaler: “Vi forstår enda ikke fullt hvordan eksplosjonen fungerer (…) Harpunen skal detonere inne i hvalens thorax, og dette er svært nær hjernen. Men vi må forbedre nøyaktigheten, for avlivingen tar lengre tid dersom harpunen treffer lenger fra. Vi må også få den til å eksplodere ved en viss dybde i hvalen for at den skal være mest mulig effektiv”.12 Det å treffe en dykkende hval fra en bevegelig båt i all slags vær med «en viss dybde» er imidlertid lettere sagt enn gjort.

Granatharpunen skytes inn i hvalens brystkasse – og desto lenger unna hjernen skuddet treffer, desto lenger tid tar det før dyret er dødt.

Norges nåværende fangstmetoder er blitt kritisert av en rekke fagfolk internasjonalt, herunder biolog og naturfilmskaper ved BBC, David Attenboroug, som har uttalt: «Det finnes ingen human måte å drepe hvaler i havet. Spørsmålet er om hvalfangst bør tolereres av siviliserte samfunn.»13 Også i Norge har det vært kritiske stemmer blant fagfolk. Da Norge startet opp igjen fangsten i 1993, uttalte Dag Vongraven, zoolog ved Universitetet i Trondheim: “Hvalen har en høyt utviklet mental kapasitet og føler helt klart smerte. Det er bare tull at avlivingsmetodene er blitt drastisk forbedret de siste årene, jeg har aldri sett noen dokumentasjon på at dette er tilfelle. Og at det skjer skadeskyting under annen jakt, er ikke noe argument for å fortsette en hvalfangst som strider mot dyrevernprinsipper.”14 Zoologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kåre Elgmork, uttalte i 1996 at «hvalfangsten har vært historiens mest gigantiske dyreplageri. Selv med vår tids teknologi er det umulig alltid å avlive en hval raskt og humant (…) Kanskje vi bedre innser den etiske dimensjonen ved hvalfangsten ved å tenke seg at man skyter en harpun inn i en elg fra en bil og lar den trekke bilen etter harpunlinen fra såret i opptil en time!»15 Også folk innenfor hvalfangstnæringen innrømmet at de nye metodene ikke var så smertefrie som myndighetene skulle ha det til - tidligere hvalfanger Ivan Nøtnes uttalte: «Fangstmetodene vi har i hvalfangsten er umenneskelige. Sprengharpunen gjør kanskje at hvalen blør fortere ihjel. Men pinslene er enorme.»16

"Hvalfangsten har vært historiens mest gigantiske dyreplageri. Selv med vår tids teknologi er det umulig alltid å avlive en hval raskt og humant (…)"
- Zoologiprofessor Kåre Elgmork, 1996

Myndighetenes egne beregninger viser at en av fem hvaler som blir skutt med granatharpun i norsk fangst lider i lang tid før de dør – opp mot 25 minutter og gjennomsnittlig i 6 minutter. Men også de hvalene som blir registrert «umiddelbart døde» lever gjennomsnittlig i ett minutt med granatharpun eksplodert inne i kroppen.17 Lever hvalen i lengre tid etter å ha blitt harpunert, blir den halt inn etter harpunlinen og skutt med rifle. Hvaler som hales inn til båten levende vil nødvendigvis prøve å kjempe imot for å komme seg løs fra harpunen.

Enten hvalene lever i ett minutt (såkalt “momentant død”) eller opp til en halv time, er smertene de føler i løpet av denne tiden som følge av granatens skader, svært alvorlige. En journalist fra Ny Tid om bord på en hvalskute beskrev opplevelsen slik: “Skarheim hadde tidligere forsikret meg om at den eksploderende granaten «slår hvalen bevisstløs, og den dør nesten umiddelbart av sjokk eller blodtap.» Det stemte for den første hvalen, men de fire neste lider en god del. Harpunen treffer muskler, og synes å gjøre hvalene gale av frykt og smerte. En av dem skyter opp av havet og spreller som en fisk på kroken. De sårede dyrene prøver to teknikker for å unnslippe – å dykke eller svømme alt de kan bortover vannflaten – men flukten varer aldri mer enn ti minutter. Hvalene, utmattet av å stå imot båten, har gitt opp kampen når vinsjen til slutt trekker dem inntil baugen, der Skarheim venter med rifla. Han fyrer av mot hvalens hjerne helt til den slutter å bevege seg”.18

Ettersom vågehval ofte dør under vann, er det praktiske problemer med å bestemme det eksakte dødstidspunktet.

Ettersom vågehval ofte dør under vann, er det praktiske problemer med å bestemme det eksakte dødstidspunktet. Av IWC er dødstidspunktet blitt satt til det tidspunktet da forlemmene legges inn til kroppen, underkjeven henger ned og all bevegelse i dyret opphører. Næringen hevder at dødskriteriene er for strenge, og mener vannstrømmer kan bevege dyret når det trekkes inn til båten.19 Vågehvalens kropp er imidlertid tilpasset et liv med lange opphold i havdypet, noe som gir kroppen mulighet til å ”slå av” store og energikrevende organer, og vågehvalens tilpasninger for dypdykk gjør det vanskelig å avgjøre dødstidspunktet – selv om dyret skulle være helt ubevegelig.20

I 2012 oppsto en debatt i Fiskeribladet Fiskaren mellom harpun-forsker Øen og hvalfangere: En hvalfanger, som ble dømt for dyremishandling etter å ha skutt hval i hodet og uten at granaten detonerte, hevdet at «skudd i brystet resulterer i «seigpining» av hvalen». Øen på sin side forsvarte den lovpålagte metoden med skudd i brystet, og skrev at «hjernen som målområde ved bruk av harpunkanon kan ikke anbefales av dyrevernmessige hensyn. På samme måte som i storviltjakt er det altfor lett å bomme – eller skadeskyte dyret.»21

Det er ikke krav om fysisk inspektør om bord på hvalfangstskutene,22 og det registreres ikke hvor lenge hvalene faktisk lever etter skudd under praktisk fangst. Siden 2012 har man ikke utført registrering over hvor mange hvaler som blir utsatt for en langtrukken dødskamp. Derfor finnes det ikke data som kan bekrefte at ikke mer enn 20% lever i lengre tid, eller som kan si hvor lang den maksimale tiden det har tatt før en hval har dødd, egentlig er.

Norge tar livet av drektige hvaler

Samtidig som Vitenskapskomiteen rapporterer at man ikke har oversikt over alle trusler mot vågehvalbestanden, drives hvalfangsten i en tid på året hvor hvalene er drektige, og også kan være i følge med unger fra fjoråret. De fleste kjønnsmodne hunnhvaler er drektige i perioden april-september, og noen er høydrektige. I følge Viltloven er de fleste viltarter fredet i yngeltiden, men dette blir ikke tatt hensyn til når det gjelder hvalfangst.23 En drektig hval som er nær ved å føde og en diegivende hval med unge, føler ikke bare frykten for sitt eget liv, men også frykten for ungens trygghet. Skulle en unge miste moren sin ved fangst, vil dette bety stor belastning både mentalt og fysisk for ungen, som plutselig blir alene. I verste fall kan den dø av sult. I 1994 påpekte Rådet for dyreetikk at hvaler ikke bør skytes fra sine unger,24 men det kan man ikke sikre seg fra i fangst.

I følge Viltloven er de fleste viltarter fredet i yngeltiden, men dette blir ikke tatt hensyn til når det gjelder hvalfangst.

Vitenskapskomiteen (2022) viser til at 2/3 av hvalene som skytes er hunner, og en stor andel av dem er drektige. Vitenskapkomiteen skriver: “Mange studier viser en sterk overvekt av hunner i nordatlantisk hvalfangst. Andelen drektige hunner som blir jaktet I Nordøst Atlanteren er høy, og 131 av 350 (37,4%) hunner fanget i 2018 bar foster. Andelen hunner i fangsten 2018 var 77%. I en eldre studie fra Barentshavet var så mye som 94% av de voksne hunnene som ble fanget drektige.»25 Havforskningsinstituttet skriver i 2021 at andelen hunnhvaler i fangsten er økende.26

Norge sentral i å drive hvaler mot utrydding

Den industrielle hvalfangsten reduserte hval-biomassen med 85%, og populasjonsreduksjon på artsnivå var fra 66 til over 90%.27 Norge var sterkt bidragende til dette.28 Norge har en sentral rolle i utviklingen av hele den industrielle fangsten.

Storstilt hvalfangst var ikke vanlig i Norge før på slutten av 1800-tallet. Den tidligste hvalfangsten skjedde ved at hvaler som gikk inn i trange sund og fjorder, ble avstengt med spesielle nett. Små hvalarter ble harpunert direkte med håndredskaper, mens vågehvaler ble skutt med forgiftede piler. Dette forårsaket en blodforgiftning som svekket dyret i løpet av noen dager, slik at hvalen da kunne drepes og bringes i land.29

Den tidligste hvalfangsten skjedde ved at hvaler som gikk inn i trange sund og fjorder, ble avstengt med spesielle nett. Små hvalarter ble harpunert direkte med håndredskaper, mens vågehvaler ble skutt med forgiftede piler.

Fra 1600-tallet var England og Nederland de største hvalfangstnasjonene i de arktiske farvann, men flere europeiske land drev fangst. 30 I 1840 nådde amerikansk hvalfangst sin topp, med opp til 700 skuter som drev fangst på spermhvaler i Stillehavet.31 I 1870 patenterte Svend Foyn, en norsk hval- og selfanger fra Tønsberg, verdens første eksploderende harpun. Dette kraftige våpenet, kombinert med fremkomsten av motoriserte skip, gjorde hvalfangstindustrien i stand til å reise lenger ut til havs og å jakte på hvaler som beveget seg raskt; disse inkluderte blå-, finn-, knøl- og vågehval. Foyn betraktes derfor ofte som grunnlegger av den moderne hvalfangsten, og Norge ble en stor aktør innenfor fangst av hval. 32

Fra midten av 1880-årene til midten av 1890-årene var den norske fangsten stor - godt over 1000 “hval” i året, men “hval” ble målt i “blåhval-enheter”. Man regnet 2,5 finnhvaler eller 7 seihvaler for én “blåhval”. Denne tellemåten varte opp til 1960-årene. Et av hovedproduktene var hvalolje, som ble solgt i bl.a. Storbrittania. 33 I 1925 utviklet norske hvalfangere den moderne fangstskuta, som var i stand til å håndtere hvalene om bord. Dette gjorde at man kunne jakte på hvaler i fjerne atlantiske regioner hvor enkelte hvaler migrerer for å finne mat. Andre land, inkludert Storbritannia, Chile og Argentina tok raskt i bruk slike fangstskip; ved slutten av 1930-tallet ble ca. 50 000 hvaler fanget i verden hvert år.34 Den massive økningen i hvalfangst førte til at flere hvalarter stod på randen av utryddelse. Forskere estimerer nå at mellom 1900 og 1999 ble 3 millioner hvaler drept i hvalfangst.35 Fra 1920-tallet begynte den moderne vågehvalfangsten langs Norges kyst, og vokste i takt med at det ble færre store hvaler å fange. I siste halvdel av 1950-årene var denne industrien på sin høyde, og fanget 4-5000 hvaler i året.36

Kilder

  1. «Total Catches. Since the moratorium came into place in 1985.», IWC.int (15 259 hvaler fanget av Norge per 2020)
  2. Prop. 1 S (2019–2020) for budsjettåret 2020, Nærings- og fiskeridepartementet
  3. «Total Catches. Since the moratorium came into place in 1985.», IWC.int (15 259 hvaler fanget av Norge per 2020)
  4. «Island vil slutte med hvalfangst», nrk.no, 02.02.2022
  5. «Total Catches. Since the moratorium came into place in 1985.», IWC.int (15 259 hvaler fanget av Norge per 2020)
  6. VKM Report 2022: 01. «Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata).» Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. 15.02.2022
  7. "Statistisk skråblikk på småhvalfangst" SSB. 06.08.2002.
  8. "13 båter har meldt seg på til årets hvalfangst" Fiskeribladet. 30.03.2021
  9. "En blodig affære" Ny Tid. 15.06.2006
  10. Haug. (1998). "Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann" Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  11. Brakes, Butterworth, Simmonds, & Lymbery (eds) (2004). «Troubled waters – a review of the welfare implications of modern whaling activities”. ResearchGate. Jan 2004
  12. Øen (2020). «Hvordan avlive en vågehval?». Universitetet i Tromsø. 12.02.2020
  13. "David Attenborough joins campaign against cruelty of whaling" The Guardian. 09.03.2004
  14. Intervju med Vongraven Dagbladet. 19.08.1993
  15. Intervju med Elgmork. Arbeiderbladet. 22.05.1996
  16. Intervju med Nøtnes. Klassekampen 06.11.1992
  17. Øen & Knudsen. (2015) «The Norwegian Minke Whale Hunt 2011 and 2012. Studies on Killing Efficiency in the Hunt.» NAMMCO Expert Group Meeting to Assess TTD Data of Large Whales.
  18. "En blodig affære" Ny Tid. 15.06.2006
  19. Haug. (1998) "Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann" Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  20. Brakes, Butterworth, Simmonds, & Lymbery (2004) "Troubled waters – a review of the welfare implications of modern whaling activities", published by WSPA, London
  21. "Myter om hvalfangst" fisk.no. 08.02.2012.
  22. «J-63-2022: Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2022», Fiskeridirektoratet
  23. LOV 1981-05-29 nr 38 Lov om viltet (viltloven). Regjeringen. 09.05.1981.
  24. «Jakt på drektig hval», uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, 1994
  25. VKM Report 2022: 01. «Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata).» Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. 15.02.2022. (NOAHs oversettelse)
  26. «Forslag til kvoter for den norske vågehvalfangten 2022″, Nils Øien, Hiroko K. Solvang, Hans J. Skaug, Havforskningsinstituttet, 2021.
  27. Agrelo et. al, «Ocean warming threatens southern right whale population recovery», Science Advances Vol. 7., Nr. 42, 15.10.21.
  28. «Hvalfangst», snl.no. 07.01.2022.
  29. Haug. (1998). "Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann", Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  30. "Hvalfangst på 1600-tallet" Spitsbergen-Svalbard. 02.03.2019.
  31. «Hvalfangst», snl.no. 07.01.2022.
  32. Bogen (1993). “Linjer i Den norske hvalfangsts historie”. Aschehoug; Barth Larsen (1943). “Hval og hvalfangst” Fabritius & Sønners forlag
  33. Bogen (1993). “Linjer i Den norske hvalfangsts historie”. Aschehoug; Barth Larsen (1943). “Hval og hvalfangst” Fabritius & Sønners forlag
  34. "Whaling". The Canadian Encyclopedia. Historica Dominion Institute.
  35. "World's Whaling Slaughter Tallied at 3 Million" Scientific American. 12.03.2015.
  36. "Statistisk skråblikk på småhvalfangst" SSB. 06.08.2002.
Hovedfoto: Michael Tenten

Fakta

  • Hvaler opplever stress og frykt dersom båtene begynner å jage, og forfølgelsesperioder på 30 minutter eller mer er ikke uvanlig.
  • Ved jakt skytes en granatharpun inn i hvalens brystkasse, og desto lenger unna hjernen skuddet treffer, desto lenger tid tar det før dyret er dødt.
  • Eksplosjonen inni dyret gir massive skader i muskulatur og organer.
  • 2/3 av hvalene som skytes er hunner, og en stor andel av dem er drektige.
  • Det er ikke krav om fysisk inspektør om bord på hvalfangstskutene.