Fra hvalens perspektiv

Hovedfoto: Whit Welles / Flickr

Myten om det følelsesløse spekk-berget

Menneskets slektskap med andre dyr er grunnleggende. De vil, som oss selv, leve og utfolde seg. De vil oppleve glede og unngå smerte1.

Det norske forholdet til hvaler har dessverre ikke vært mye å skryte av – siden hvalfangsten begynte har man hatt behov for å forsvare de langtrukne, smertefulle avlivingsmetodene ved å bortforklare hvalenes evner som følende dyr. Det faktum at hvaler lever i et annet element enn oss selv, har liten ansiktsmimikk, har små øyne og et ansikt som går i ett med kroppen, er forhold som kan gjøre det lettere å distansere seg fra deres fremmede utseende, og dermed også fra deres lidelse. Hvalene har av nordmenn helt frem til vår egen tid blitt betegnet som “fisk” – til tross for at de er pattedyr. Som vi vet er ikke status som “fisk” positivt, da det bare er i de senere år at kunnskap om fiskers evne til helt grunnleggende smertefølelse er begynt å bli akseptert i Norge. Man har med andre ord definert hvalene som ikke-følende “ressurser” som det er en selvsagthet å forsyne seg av uten tanke på deres egne interesser. Og man har behandlet dem deretter.

Et sosialt pattedyr med evne til tanke og opplevelse

Realiteten står i skarp kontrast til holdningene som har bygget seg opp gjennom årevis med hensynsløs hvalfangst: Hvaler er pattedyr – luftpustende dyr som mater sine unger med melk. Og som hos andre pattedyr er delene av hjernen som har med følelser å gjøre – smerte, frykt og sorg såvel som glede, nytelse og sterke sosiale bånd – strukturelt like som hos oss selv2. Ut i fra det vi vet om hvalenes biologi er de kjent for å ha avansert kommunikasjon (noen arter lager kompliserte “sanger” for å kommunisere, vågehvalens lyd-kommunikasjon er nylig oppdaget og fortsatt lite forstått), høyt kognitivt nivå og evne til sterk tilknytninger til andre hvalindivider, selv om de også lever alene3.

Foto : Len2040 / Flickr
Foto : Len2040 / Flickr

Opplevelsen av å bli sprengt ihjel

Hvalene er fullt ut i stand til å oppleve alle ledd av hvalfangsten: De opplever stress og eventuell frykt dersom båtene begynner å jage, forfølgelsesperioder på 30 minutter eller mer er ikke uvanlig. Denne jakten i seg selv er antatt å forårsake fysisk og psykologisk stress, som kan føre til syndromer som Exertional Myopathy, en tilstand som forskere mener kan være dødelig, selv for dyr som klarer å unngå å bli tatt4.

Men selve harpuneringen er selvsagt den verste opplevelsen: Granatharpunen skytes inn i hvalens brystkasse – og desto lenger unna hjernen skuddet treffer, desto lenger tid tar det før dyret er dødt. Eksplosjonen inni dyret gir massive skader – i muskulatur og organer. Det er trykkbølgene som er tenkt å ta livet av hvalen ved å starte hjerneblødning. Egil Ole Øen, som har forsket på hvalavliving på oppdrag fra den norske regjering, uttaler: “Vi forstår enda ikke fullt hvordan eksplosjonen fungerer (…) Harpunen skal detonere inne i hvalens thorax, og dette er svært nær hjernen. Men vi må forbedre nøyaktigheten, for avlivingen tar lengre tid dersom harpunen treffer lenger fra. Vi må også få den til å eksplodere ved en viss dybde i hvalen for at den skal være mest mulig effektiv”5.

Enten hvalene lever i sekunder (ofte definert som “momentant død”), minutter eller opp til en time er smertene de føler i løpet av denne tiden, som følge av granatens skader, ubeskrivelige. Uttrykket “momentant død” gir et inntrykk av at hvalen ikke føler skadene – smerte i flere sekunder er imidlertid like følte som smerte i flere minutter, selv om sistnevnte er en langt værre oplevelse. For hvaler fanget i norske farvann opplever ca. 100 av ca 500 årlig drepte dyr, disse smertene i flere minutter og opptil en time.6 Siden 2004 har man ikke utført en nøyaktig registrering over hvor mange hvaler som blir utsatt for en langtrukken dødskamp. En journalist om bord på en hvalskute i 2006 beskriver opplevelse slik: “Skarheim hadde tidligere forsikret meg om at den eksploderende granaten «slår hvalen bevisstløs, og den dør nesten umiddelbart av sjokk eller blodtap.» Det stemte for den første hvalen, men de fire neste lider en god del. Harpunen treffer muskler, og synes å gjøre hvalene gale av frykt og smerte. En av dem skyter opp av havet og spreller som en fisk på kroken. De sårede dyrene prøver to teknikker for å unnslippe – å dykke eller svømme alt de kan bortover vannflaten – men flukten varer aldri mer enn ti minutter. Hvalene, utmattet av å stå imot båten, har gitt opp kampen når vinsjen til slutt trekker dem inntil baugen, der Skarheim venter med rifla. Han fyrer av mot hvalens hjerne helt til den slutter å bevege seg”7.

Drektige hunner og unger

Hvalfangstsesongen har de siste årene blitt satt til å vare fra 1.april til 31- august8. De fleste kjønnsmodne hunnhvaler er drektige når de blir jaktet på, og noen er høydrektige. Det er heller ikke utelukket at noen hunnhvaler kan være i følge med diende unger. I følge Viltloven er de fleste viltarter fredet i yngeltiden, men dette blir ikke tatt hensyn til når det gjelder hvalfangst.9 En drektig hval som er nær ved å føde og en diegivende hval har ikke bare frykten for sitt eget liv, men også frykten for ungens trygghet i seg. Skulle en unge miste moren sin av fangst, vil dette bety store lidelser både mentalt og fysisk for ungen, som plutselig blir alene.

Kilder

  1. “Encyclopedia of animal behaviour”, Marc Bekoff, Greenwood Press, 2004
  2. “Encyclopedia of animal behaviour”, Marc Bekoff, Greenwood Press, 2004
  3. “Grandest of lives: eye to eye with whales”, D. H. Chadwick, Sierra Club Books, 2006/ “Smile of a dolphin”, Marc Bekoff, Discovery Books, 2000
  4. Brakes, P., Butterworth,A., Simmonds, M. & Lymbery, P. (editors), 2004, Troubled waters – a review of the welfare implications of modern whaling activities, published by WSPA, London
  5. “Grandest of lives: eye to eye with whales”, D. H. Chadwick, Sierra Club Books, 2006/ “Smile of a dolphin”, Marc Bekoff, Discovery Books, 2000
  6. Brakes, P., Butterworth,A., Simmonds, M. & Lymbery, P. (editors), 2004, Troubled waters – a review of the welfare implications of modern whaling activities, published by WSPA, London
  7. http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20060615/en_blodig_affare/
  8. http://www.fiskeridir.no/fiskeridir/aktuelt/fiskets_gang/sjoepattedyr/2007/0507/rets_hvalfangst_er_i_gang
  9. http://www.regjeringen.no/nb/dok/lover_regler/Lover/Viltloven.html?id=174116
Hovedfoto: Whit Welles

Fakta

• Hvaler er pattedyr, med andre ord luftpustende dyr som dier sine unger.

• Hvalene er fullt ut i stand til å oppleve alle ledd av hvalfangsten.

• Hvalene opplever sterke smerter frem til døden inntreffer, som kan ta alt fra et par minutter til en time.

• Hvalfangstsesongen har de siste årene blitt satt til å vare fra 1.april til 31- august.

• De fleste kjønnsmodne hunnhvaler er drektige når de blir jaktet på, noen er høydrektige mens noen er med diende unge.