Globalt fangstforbud

Oppdatert 17.04.2024

I 1982 ble det vedtatt et verdensomspennende forbud mot kommersiell hvalfangst – som bare tre land motsatte seg. Også salg av hvalkjøtt er forbudt i mange land.

Innhold

På verdens første miljøkonferanse i Stockholm i 1972 ble det foreslått å frede hvaler fra fangst. Generalsekretær for FN-konferansen uttalte dengang: "Hvalenes alvorlige situasjon, der de står overfor utrydning, er en forutanelse for menneskenes situasjon."1 Ti år senere i 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (International Whaling Commission, IWC) et verdensomspennende forbud mot hvalfangst – hvalfangstmoratoriet. Dette gjaldt fra sesongen 1985/1986.

Verdensomspennende forbud mot hvalfangst

Før forbudet var det også internasjonalt samarbeid som søkte å regulere fangst – helt tilbake til 1931.2 IWC ble opprettet 1946 og skulle "verne hvalbestander mot overbeskatning".3 Hvalfangstmoratoriet betyr at kommersiell hvalfangst er forbudt i hele verden. Det er med andre ord nesten ingen land som driver slik fangst.

Bare tre land driver kommersiell fangst: Norge, Japan og Island motsatte seg forbudet og fortsatte fangst. Norge motsatte seg forbudet fra starten av og fortsatte kommersiell fangst i 1993 etter en "pause"på noen år. Japan møtte mye motstand fordi de skrev under på forbud mot kommersiell fangst, og hevdet at de drev forskningsfangst – men i en form som mange mente var et skalkeskjul for kommersiell fangst. Japan meldte seg ut av IWC i 2019, og driver nå kommersiell fangst. Island meldte seg ut av IWC I 1992 for å drive kommersiell fangst, og meldte seg inn igjen i 2002, men da med samme "reservasjon" mot forbudet som Norge.4 Imidlertid har Island nå vedtatt å stoppe kommersiell fangst fra 2024.5

Bare tre land driver kommersiell fangst: Norge, Japan og Island motsatte seg forbudet og fortsatte fangst.

I tillegg har IWCs forbud et unntak for fangst for "livsopphold" for urfolk – dette skal gjelde småskalafangst som "ikke søker å maksimere utbytte eller profitt". Slik fangst drives av Grønland (som fanger flest hvaler under dette unntaket), Russland, St. Vincent and the Grenadines (som nesten ikke har fanget hvaler de siste årene) og USA (Alaska).6

IWCs hvalfangstforbud gjelder bare "store hvaler". "Småhvaler" (inkludert delfiner) er dessverre ikke beskyttet av det verdensomspennende fangstforbud, fordi det er uenighet blant medlemslandene hvorvidt IWC er satt til å regulere disse artene.7 Derfor gjelder forbudet eksempelvis ikke grindhvaler, som blir tatt livet av i "grindadrap" på Færeøyene.

Verdensomspennende forbud mot hvalkjøtt

Da IWC forbød hvalfangst, la de også til grunn forbud mot salg av hvalprodukter, inkludert hvalkjøtt.8 Det betyr at alle land som overholder forbudet mot hvalfangst, også har et forbud mot salg av hvalkjøtt. Mange land er opptatt av viktigheten av dette, herunder alle EU-land, USA, Australia, Brasil, Israel, Mexico og New Zealand som protesterte mot salg av hvalkjøtt i visse land i 2014. Formelt er salg av hvalkjøtt og andre hvalprodukter forbudt på grunn av at hvalartene, inkludert vågehval, i 1983 ble listet under appendix 1 i CITES-konvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora), mens en underpopulasjon ved Vest-Grønland er listet under appendix 2.9

Norge, Japan og Island er del av CITES-konvensjonen, men "reserverte" seg mot salgsforbud.

Norge, Japan og Island er del av CITES-konvensjonen, men "reserverte" seg mot salgsforbud. Færeøyene er ikke del av CITES-konvensjonen, og kan derfor også selge og kjøpe hvalkjøtt. Med de land som er del av CITES og har reservert seg, slik som Norge, må ha CITES-tillatelser for hver gang de skal selge til hverandre. Det er forbudt for dem å selge til land som ikke har reservert seg.

Resolusjoner mot Norge

Landene som har forbudt fangst har gjentatte ganger appellert offisielt til Norge og andre land som driver fangst, om at de må slutte med dette. IWC vedtok resolusjoner mot Norge i 1995, 1996 og 1997, og skrev da at IWC er "bekymret over at norske myndigheter, etter å ha levert en reservasjon til paragraf 10(e), på egen hånd har tillatt kommersiell hvalfangst av vågehval som begynte i 1993; bekymret også over at Norge fortsetter å tillate kommersiell hvalfangst og at man har økt kvotene, til tross for IWC resolusjonene 1995-5 og 1996-5 som oppfordret Norge til umiddelbart å stoppe all hvalfangstaktivitet under sin myndighet."10 Mellom 2001 og 2019 har Japan mottatt mer kritikk enn Norge, og forskere spekulerer i om Norge har sluppet billigere unna fordi Japan blir "hakkekylling" av ulike kulturelle grunner. I denne perioden har IWC likevel vedtatt en resolusjon mot Norge (og 8 mot Japan).11

"USA er sterkt imot all norsk eksport av hval. Norges foreslåtte aktivitet er i strid med flertallsopinionen i IWC, som har vedtatt resolusjoner som har oppfordret Norge om å overholde dets vedtak mot eksport av hvalprodukter."
- USAs Utenriksdepartement, 2002

I 2002 sendte USA en offisiell klage til Norge mot eksport av hvalkjøtt: "USA er sterkt imot all norsk eksport av hval. Norges foreslåtte aktivitet er i strid med flertallsopinionen i IWC, som har vedtatt resolusjoner som har oppfordret Norge om å overholde dets vedtak mot eksport av hvalprodukter."12 I 2014 skrev EU-landene, USA, Australia, Brasil, Israel, Mexico og New Zealand en offisiell protest mot hvalkjøtt-salg til Island, der de uttrykte sin "sterke motstand mot (…) kommersiell utnytting av hvaler."13

I 2017 ble Norge oppfordret av EU-Parlamentet til å "stanse all kommersiell hvalfangst".14 Resolusjonen inneholder kritikk mot at de fleste hvaler som drepes i Norge er "hunner, hvorav de fleste er drektige", at "hvalfangst forårsaker alvorlig lidelse til individuelle dyr" og skjer på tross av "økende vitenskapelig bevis for at hvaler forbedrer økosystemproduktivitet og kan spille en rolle i å regulere atmosfærisk CO2 -nivå".

  1. "Cry of the Vanishing Whale Heeded in Stockholm". The New York Times. 09.06.1972
  2. Stortingsmelding nr 27 2003-2004. Norsk sjøpattedyrpolitikk. 19.03.2004.
  3. Haug. (1998). "Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann", Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  4. "Commercial Whaling". International Whaling Commission. u.å.
  5. "Island vil slutte med hvalfangst", nrk.no, 02.02.2022
  6. "Aboriginal Subsistence Whaling" International Whaling Commission. u.å.
  7. "Small cetaceans - dolphins and porpoises" International Whaling Commission. u.å.
  8. "Norwegian Commercial Whaling and International Trade" U.S. Department of State Archive. 15.05.2002.
  9. "EU leads an international demarche against whaling by Iceland" European Commission. 15.09.2014
  10. 1997 (Rep. int. Whal. Commn 48) IWC Resolution 1997-3. Resolution on Northeastern Atlantic Minke Whales. IWC. 49th Annual Meeting.
  11. Kolmaš. "Why is Japan shamed for whaling more than Norway? International Society and its barbaric others." International Relations of the Asia-Pacific. August 2021
  12. "Norwegian Commercial Whaling and International Trade" U.S. Department of State Archive. 15.05.2002.
  13. "EU leads an international demarche against whaling by Iceland" European Commission. 15.09.2014
  14. "European Parliament resolution on whale hunting in Norway" European Parliament. 2017.

Fakta

Fakta

  • International Whaling Commission (IWC) ble opprettet 1946 for å «verne hvalbestander mot overbeskatning».
  • Hvalfangstmoratoriet betyr at kommersiell hvalfangst er forbudt i hele verden, og ble vedtatt i 1982.
  • IWCs hvalfangstforbud gjelder bare «store hvaler».
  • Norge, Japan og Island er de eneste landene som driver kommersiell hvalfangst.
  • I 2017 ble Norge oppfordret av EU-Parlamentet til å «stanse all kommersiell hvalfangst.»