Generelt om hvaladferd

Det er stor enighet blant sjøpattedyrforskere om at hvaler (hvalene, delfinene og nisene) har godt utviklede kognitive evner1.

 

Hvalhjernen vekker undring

Størrelsen og kompleksiteten til hvalhjernene, har vakt fascinasjon i lang tid. Det har ført til forskning på hvordan hvalene takler typisk menneske-baserte kognitive tester, av praktiske hensyn er det særlig de mindre hvalene som mennesker har vært i stand til holde i fangenskap og “teste” på denne måten. På samme måte som primatene, klarer de disse testene meget godt2.

Det har også ført til ren anatomisk forskning, hvor hval-hjerner er blitt studert i forhold til likhet med menneskehjerner. Forskere har f.eks. beskrevet at vågehvalhjernen og menneskehjernen har lik tykkelse på visse hjernestrukturer (deler av neocortex) som har med bearbeiding av informasjon å gjøre3. Det er beskrevet at hvaler generelt har mye “gliaceller”, som forbindes med læring5. Forsking på hvalhjerner viser, ikke overraskende, at disse langlivede pattedyrene har det strukturelle fundamentet for kognitive evner som man inntil nylig har benektet hos andre enn mennesker. Mens hvalfangsttilhengere gjerne prøver å nedvurdere hvalenes evner ved å vise til at forskning stadig oppdager høyt utviklede kognitive evner også hos andre dyr som er gjenstand for adferdsstudier, er dette en bakstreversk og feilaktig konklusjon: Etologisk forskning som viser vårt “mentale slektskap” med andre arter setter vår, ofte nedvurderende, forestilling om dem på prøve – og bør gjøre det, enten det er store hvalhjerner eller små fuglehjerner som gir opphav til den. At andre dyr også rommer mer mangfoldige evner enn mennesker liker å tro, fratar ikke hvalene deres kognitive liv.

Vår nåværende kunnskap om hvalhjernen og dens kognitive evner krever at vi utvikler en ny etikk for respekt og sameksistens med disse dyrene.

- Lori Marino, forsker i nevrofysiologi ved Emory Universitet 6

Generell adferd hos hvaler

Et utvalg av komplekse adferdsmønstre og sosiale strukturer finnes hos hvaler. Noen hvalarter holder sammen i faste grupper av individer som tydelig er knyttet til hverandre – grupper av spekkhoggere som trosser farer for å bli værende ved døde eller skadede flokkmedlemmer er observert flere ganger7. Andre arter danner mer fleksible samfunn, av individer som møtes jevnlig – som hos delfiner8. Hvalarter som man trodde levde mest alene, viser seg også å være del av sosiale strukturer, slik som vågehvalene9. Et annet aspekt ved hvalenes sosiale adferd er at de ofte kan ha sosiale interaksjoner med hverandre uten at den som studerer dem er klar over det – hvaler kan kommuniserer med andre hvaler flere kilometer unna, deres sosiale interaksjoner strekker seg rett og slett over for store avstander til å bli fanget opp under vanlige observasjonsforhold10.

Hvalene er blant de dyrene som i størst grad kommuniserer ved hjelp av lyd. De fleste hvalarter produserer høyfrekvente klikke- lyder for å utforske verden rundt seg, men de kan også bruke lyder til å hjelp i navigasjon11.

Noen hvalarter har også utviklet sang som kommunikasjon. Det er mange likhetstrekk mellom hval – og fuglesang. Det ser ut til at fremst hanner produserer sang og at hovedaktiviteten foregår i parringstiden. Studier har vist at sangen har størst effekt på hanner. Hvalene ser også ut til å synge mer når de slår seg sammen med hunner. Hvalsangene er ofte strukturert slik at det er tema som går igjen i hver sang, og at hver sang er individuell. Det er derfor relativt lett å kartlegge endringer fra år til år. Det tar som regel lang tid før en sang endrer seg helt innen en populasjon, men i enkelte tilfeller er det observert at en slik endring har foregått over kun et par år. Ettersom vokal læring kreves for at en slik endring skal skje, har dette fenomenet blitt kalt en “kulturell revolusjon” og anses som tegn på at hvalenes komplekse samfunn12.

Man har også vært i stand til å studere hvalenes følelsesmessige reaksjoner13 – slik som stress, aggresjon, sorg14, foreldreomsorg15, og glede16. Følelsesmessige sterke reaksjoner – bortsett fra frykt og smerte under fangst – lar seg ikke så lett studere hos dyr som store deler av tiden oppholder seg under vann, beveger seg raskt over store avstander og som man knapt ser mer enn ryggen av i et par sekunder. Ofte oppdages de mest interessante funnene i slike studier ved tilfeldigheter: En eldre spekkhogger-hunn som plutselig døde mens hun var inne i en vik, hvor forskere hadde studert hvalene i flere år, ble oppsøkt av sine to sønner i lengre tid. De to hannhvalene oppsøkte stedet igjen og igjen, og holdt seg for seg selv – deres adferd fremsto som et tydelig uttrykk for sorg for forskerne som studerte dem17. De hvalene som oftere er i tettere kontakt med mennesker har også blitt studert mer – særlig delfiner, både i fangenskap og frihet. Delfiner har bl.a. blitt studert i forhold til deres evne til å lære seg å kommunisere med menneske-skapte språk og bruke “begreper”, deres kreativitet i lek (f.eks. lek med luftbobler i vann som de mainpulerer på ulike måter); hvordan lek og læring overføres fra mor til barn; altruistisk adferd og hevn-adferd18.

 

Kilder

  1. Marino, L. et al, A claim in search of evidence: reply to Manger´s thermogenesis hypothesis of cetacean brain structure. Biol. Rev. (2008) doi:10.1111/j.1469-185X.2008.00049.x ; Marino, L., McShea, D.W., Uhen, M.D. (2004). Origin and evolution of large brains in toothed whales. Anatom. Rec. Part A 81A, 1-9.
  2. Marino, L., McShea, D.W., Uhen, M.D. (2004). Origin and evolution of large brains in toothed whales. Anatom. Rec. Part A 81A, 1-9.
  3. Marino, L. et al, A claim in search of evidence: reply to Manger´s thermogenesis hypothesis of cetacean brain structure. Biol. Rev. (2008) doi:10.1111/j.1469-185X.2008.00049.x ; Eriksen N, Pakkenberg B. Total neocortical cell number in the mysticete brain. Research Laboratory for Stereology and Neuroscience, University of Copenhagen Bispebjerg Hospital, Copenhagen, Denmark./ https://blogs.scientificamerican.com/news-blog/are-whales-smarter-than-we-are/
  4. . Det er nylig funnet “spindelceller” i hvalhjerner, en celletype man også antar har noe å si for utvikling av visse kognitive evner4Marino, L. et al, A claim in search of evidence: reply to Manger´s thermogenesis hypothesis of cetacean brain structure. Biol. Rev. (2008) doi:10.1111/j.1469-185X.2008.00049.x
  5. Fra boken: Wales 1, Dolphins, cognition, cultur, conservation And human per sections, brake is and Simons, earth,s 2011
  6. Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116.
  7. Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116.
  8. Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116.
  9. Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116.
  10. Simmonds, M.P., Dolman, S.D., Weilgart, L. 2004. Oceans of Noise 2004. Whale and Dolphin Conservation Society, Chippenham, UK.
  11. Janik, V.M. (2005). Acoustic communication networks in marine mammals. In Animal Communication Networks, P.K. McGregor, ed. (Cambridge: Cambridge University Press), pp. 390-415
  12. Frohoff, T., 2000. The dolphin’s smile. In: Berkoff, M. (Ed.), The Smile of the Dolphin. Discovery Books, London.
  13. Rose, N.A., 2000a. A death in the family. In: Berkoff, M. (Ed.), The Smile of the Dolphin. Discovery Books, London.
  14. Rose, N.A., 2000b. Giving a little latitude. In: Berkoff, M. (Ed.), The Smile of the Dolphin. Discovery Books, London.
  15. Herzing, D.L., 2000b. The pleasure of their company. In: Berkoff, M. (Ed.), The Smile of the Dolphin. Discovery Books, London
  16. Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116Rose, N.A., 2000a. A death in the family. In: Berkoff, M. (Ed.), The Smile of the Dolphin. Discovery Books, London.
  17. Marino, L. et al, A claim in search of evidence: reply to Manger´s thermogenesis hypothesis of cetacean brain structure. Biol. Rev. (2008) doi:10.1111/j.1469-185X.2008.00049.x ; Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116. ; McCowan, B., Marino, L., Vanve, E., Walke, L., Reiss, D., 2000. Bubble ring play of bottlenose dolphins (Tursiopstruncatus): implications for cognition. J. Comp. Psychol. 114, 98-106

Fakta

• Det er stor enighet blant sjøpattedyrforskere om at hvaler har godt utviklede kognitive evner.

• Forskning viser at hvaler besitter det strukturelle fundamentet for betydelige kognitive evner – noe man tidligere trodde kun mennesker hadde.

• Hvaler kan kommuniserer med andre hvaler flere kilometer unna.

• Noen hvalarter har også utviklet sang som kommunikasjon.

• Hvalsangene er ofte strukturert slik at det er tema som går igjen i hver sang, og at hver sang er individuell.