Vågehval

Hovedfoto: Salish Sea Marine Sanctuary

Vågehvalen er ansett for å være den mest tallrike av bardehvalene i norske farvann. De er langlivede med en relativt langsom reproduksjon og får vanligvis bare en unge hvert år. De finnes beitende i norske farvann hovedsakelig i sommerhalvåret, men kan sees sporadisk hele året. Hovedmønsteret er en vandring nordover om våren og sørover sent på høsten. Vågehvalenes eneste naturlige predator er spekkhoggere, og selv lever de av en rekke fiskearter.

 

Beskrivelse

Vågehvalen (Balaenoptera acutorostrata) tilhører finnhvalfamilien, som omfatter 6 arter (vågehval, seihval, finnhval, blåhval og knølhval), hvorav 5 forekommer i norske og tilstøtende farvann1. De er raske og effektive svømmere, og har en enkel, søyleformet blåst. Alle finnhvalene har trekkspilliknende bukfurer under hele munn- og svelgpartiet, og kan utvides kraftig når de beiter og tar en munnfull vann og fisk2.

Vågehvalene blir kjønnsmodne ved ca. 6-8 års alder3. Kjønnsmodne hunner får en unge hvert år, og drektighetstiden er 10-11 måneder. Fra vår til høst er vågehvalen på beiting på høyere breddegrader, der den spiser fisk, hos oss vesentlig sild, lodde, tobis og torsk, og krill. Vågehvalen er den minste arten i finnhvalfamilien og kan bli 10-11 m lang4. Ungen dier moren i ca. et halvt år5. Vågehvalene kan leve til de blir 50-60 år gamle6.

 

Foto : Hal Sato
Foto : Hal Sato

Utbredelse

Vågehvalen forekommer både oseanisk, kystnært og innaskjærs. Ulike former av vågehvalen har blitt funnet fra nord i Atlanterhavet, nord i Stillehavet, og på den sørlige halvkule. Den enkleste måten å skille mellom de ulike under artene er antagelig ved å trekke et skille mellom de ulike halvkulene7. Vågehvalene har et stort utbredelsesområde både på den nordlige og sørlige halvkule. Vågehvalene som finnes i det nordlige Atlanterhavet tilbringer vinteren i sørlige deler mellom Gibraltarstredet i øst og Det karibiske hav i vest8. I norske og tilstøtende farvann finner vi dem både i Nordsjøen, i Norskehavet, langs norskekysten og i Barentshavet. Om vinteren (oktober-mars) holder de til i varmere farvann, der de føder sine unger og parer seg. Se utbredelseskart.

Populasjonsstørrelse

Vågehvalen er ansett for å være den mest tallrike av bardehvalene i norske farvann, og man regner med at den nordøstatlantiske bestanden er rundt 103 000 dyr. Nøyaktig hvor mange hvaler som opprinnelig levde i havene er vanskelig å vurdere, men nåværende populasjon er beregnet å være under halvparten av den estimerte populasjonen før industrialisert hvalfangst på 265 000 dyr9.

Vågehvalen finnes beitende i norske farvann hovedsakelig i sommerhalvåret, men kan sees sporadisk hele året. Hovedmønsteret er en vandring nordover om våren og sørover sent på høsten. I løpet av migrasjonen nordover ser hvalene ut til å dele seg ut i fra kjønn og størrelse. Voksne hunner og unger befinner seg ofte mer i kystnære områder, mens voksne hanner ser ut til å bli værende i mer åpne farvann. Ungene fødes i sørlige tempererte og subtropiske strøk. Det er mye usikkerhet knyttet til vågehvalens overvintrings-områder, og av denne grunn er vågehvalens utbredelse og vandringsmønster forsøkt studert bl.a. ved bruk av satellitteknologi10.

Den internasjonale hvalangstkommisjonen har klassifisert vågehvalpopulasjonen inn i fire separate grupper11: langs den Canadiske øst-kysten12, langs vest Grønland13 i Nord-Atlanteren, fordelt in områder ved Øst-Grønland og rundt Island og Jan Mayen, og14 i Nord-Atlanteren, fordelt i områdene rundt Spitzbergen, i Barentshavet, langs norskekysten og rundt de britiske øyer15. IWC deler videre vågehval i Nord-Atlanteren inn i fire såkalte forvaltningsenheter på grunnlag av fangststatistikk, biologiske kriterier og merking i begrenset omfang. Det er også observert forskjeller i morfologiske karakterer som støtter en slik oppdeling. Det er utført et omfattende populasjonsgenetisk arbeid på vågehvalen ved bruk av enzymer og ulike former for DNA-analyser. Undersøkelser i Stillehavet og i antarktiske farvann viser en klar oppdeling av vågehvalbestanden. Resultater fra slike analyser viser klart at populasjonen i norske farvann skiller seg med hensyn til arvelige karakterer fra tilsvarende bestander ved Island og Vest-Grønland, og dermed bør ses som separate populasjoner16.

 

Foto : Kerstin Voigt / WDC
Foto : Kerstin Voigt / WDC

Føde

I våre farvann spiser vågehvalen fiskearter som lodde, makrell, sild, torsk, sei og hyse, samt mindre byttedyr som krill. Dietten varierer i forhold til sesong, område og fra år til år, og hvalene kan sies å være opportunistiske i matveien. Spekkhoggere er den eneste predatoren (i tillegg til mennesket) for denne hvalarten17.

 

Vågehvalens adferd

Vågehvaler er blant de hvaler som ikke har vært så lette å studere – de er blant de raskeste hvalene, beveger seg over store avstander, og er vanskeligere å få øye på enn en del andre hvaler18. Som oftest har man bare observert dem som enkeltindivider eller i grupper med to til fire individer, selv om større ansamlinger av opp til 400 kan dannes ved høye breddegrader19. Man vet ikke sikkert om årsaken er større ansamlinger av byttedyr eller sosiale forhold. Hannene oppholder seg i andre områder enn hunnene og kalvene i lange perioder av året. Når vågehvalene er på vandring er de bare oppe i overflaten i noen få blåst og er derfor lett å overse. Når de spiser er de oftere i overflaten, og de kommer gjerne opp på samme sted gang etter gang. De sirkler rett under overflaten og er dermed lettere å få øye på. Vågehvalen kan hoppe helt fri av vannet, selv om ikke dette ofte er observert20.

Over de senere årene har man også fått anledning til å studere vågehvalenes nysgjerrighet og adferd overfor mennesker – gjennom et hittill 13 år langt forskningsprosjekt ved Great Barrier Reef i Australia. Her studeres dverg-vågehval, og flere hvaler opptrer ofte sammen. Hvalene viser en stor interesse for dykkere – de svømmer helt inntil, og i visse tilfeller oppholder de seg sammen med mennesker i opptil 11 timer21. Gjennomsnittlig svømmer hvalene ca 7 meter i nærheten av mennesker, og oppholder seg rundt dem i ca 3 timer22. Denne adferden beskrives av forskerne som nysgjerrighet og sosial adferd. De samme hvalene kommer ofte tilbake, enkelte hvaler kjenner igjen og oppsøker enkelte mennesker, og de følger etter båtene til nye steder for å fortsette å studere dykkerne23. Et av prosjekt-arbeidene har forskerne betegnende kalt “Who's observing whom?”.

Forskningsprosjektet har også vært i stand til å studere sosial adferd og lekeadferd hvalene i mellom. Deres sosiale grupper ligner delfinenes, hvor faste individer søker sammen i jevnlig. Lek og interaksjon inkluderer å lage rekker av luftbobler, blåse, rulle i vannet, svømme på rygg, “klappe kjever” og lage “piruetter”24.

Vågehval ble lenge trodd å være stille, og ikke kommunisere ved hjelp av lyd. Man vet nå at de gjør det. Vågehvalstemmene er metalliske og ulik noe annet dyr, mange forskjellige lyder er identifisert. De mangler “lydposene” som tannhvalene bruker til å lage lyd, og de mangler også stemmebånd. Likevel antar man at de lager lydene, som er 10-9400 Hz, med halsen slik som landpattedyr25. Man har observert at hvaler i grupper som forflytter seg sammen, bruker lyd i større grad enn enslige hvaler26.

Vågehvalens livssyklus

Etter et svangeskap på ca 10 måneder, fødes vågehvalunge i vinterområdene i sørlige deler mellom Gibraltarstredet i øst og Det karibiske hav i vest. Vågehvalene får unger hvert år, og ungen er sammen med moren i 4-6 måneder27. Dette innebærer for øvrig at det er en stor sannsynlighet for at hunnene som blir tatt i hvalfangst er drektige eller har en unge som er avhengig av deres beskyttelse og melk.

Hvordan vågehvalkalvene lever etter at de ikke lenger dier moren, vet man ikke mye om – hvorvidt de fortsatt har kontakt med foreldrene ettersom de vokser opp eller om de har mer kontakt med yngre hvaler, er uvisst. Men hver vår vandrer hvalene fra vinterområdene mellom Gibraltarstredet i øst og Det karibiske hav i vest, nordover så langt som til Baffinbukta på vestsiden og til Svalbard på østsiden, og på høsten vandrer de tilbake. Særlig hunenne oppsøker de samme stedene år etter år. Imidlertid tror man at noen hvaler også er mer stasjonære og oppholder seg enten i sør eller i nord28.

Hunnene er kjønnsmodne ved sjuårsalderen, mens hannene blir det ett år tidligere. I det nordlige Atlanterhavet parer vågehvalene seg i perioden fra oktober til mars29. Hvalene lever lenge – opptil 50-60 år.

Når en hval utenom fangst er det vanskelig å si noe om omstendighetene rundt. I bestander av hval som utnyttes ved fangst vil som regel fangsten være den viktigste årsaken til at dyr mister livet. Andre årsaker er skadeskyting, predasjon, parasitter og sykdom, bi-fangst, miljøgifter og strandinger. Alle disse faktorene som bidrar til den totale dødeligheten eller som hver for seg kan føre til at individer dør, er det vanskelig eller umulig å måle direkte. I forbindelse med vurderinger av antall hvaler, blir de derfor samlet i kategorien “naturlig dødelighet”. Den naturlige dødeligheten omfatter altså alle dødsfall som ikke blir registrert i fangststatistikken, og må som regel beregnes gjennom indirekte metoder, for eksempel gjennom tallmessige aldersfordelinger30.

Kilder

  1. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  2. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  3. Minke Whale Research, CRC Reef Research Center, http://www.minkewhale.org
  4. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  5. Minke Whale Research, CRC Reef Research Center, http://www.minkewhale.org
  6. Minke Whale Research, CRC Reef Research Center, http://www.minkewhale.org
  7. Horwood, J., 1990, Biology and exploitation of the mink whale, CRC Press, Florida, ISBN 0-8493-6069-2
  8. Norsk Polarinstitutt (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/vagehval)
  9. “Whales before whaling in the North Atlantic”, Roman J & Palumbi SR, Science. 2003 Jul 25;301(5632):508-10, omtale i http://news.stanford.edu/news/2003/august6/whales-86.html
  10. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4; Lindstrøm, U.,2001, Foraging ecology of minke whales (Balaenoptera acutorostrata): Composition and selection of prey in the northeast Atlantic, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, and Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture, Tromsø, Norway
  11. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  12. Horwood, J., 1990, Biology and exploitation of the mink whale, CRC Press, Florida, ISBN 0-8493-6069-2
  13. Norsk Polarinstitutt (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/vagehval)
  14. Lindstrøm, U.,2001, Foraging ecology of minke whales (Balaenoptera acutorostrata): Composition and selection of prey in the northeast Atlantic, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, and Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture, Tromsø, Norway
  15. Amundsen, E. S., Bjørndal, T, and Conrad, J.M. (1995). “Open Access Harvesting of the Northeast Atlantic Minke Whale.” Environmental and Resource Economics 6: 167-185
  16. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  17. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  18. Grandest of lives: eye to eye with whales”, D H Chadwick
  19. Haug, T. (1998). Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4; Lindstrøm, U.,2001, Foraging ecology of minke whales (Balaenoptera acutorostrata): Composition and selection of prey in the northeast Atlantic, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, and Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture, Tromsø, Norway
  20. Haug, T. (1998). Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4; Lindstrøm, U.,2001, Foraging ecology of minke whales (Balaenoptera acutorostrata): Composition and selection of prey in the northeast Atlantic, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, and Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture, Tromsø, Norway
  21. Grandest of lives: eye to eye with whales”, D H Chadwick
  22. http://www.news.com.au/couriermail/story/0,27574,25395512-3102,00.html
  23. http://www.news.com.au/couriermail/story/0,27574,25395512-3102,00.html
  24. Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116 ; http://www.news.com.au/couriermail/story/0,27574,25395512-3102,00.html
  25. Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116
  26. "Grandest of lives: eye to eye with whales”, D H Chadwick
  27. Norsk Polarinstitutt (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/vagehval)
  28. "Grandest of lives: eye to eye with whales”, D H Chadwick
  29. Norsk Polarinstitutt (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/vagehval)
  30. Haug, T. (1998). Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
Hovedfoto: Salish Sea Marine Sanctuary

Fakta

• Vågehvalen tilhører finnhvalfamilien (vågehval, seihval, finnhval, blåhval og knølhval).

• Vågehvalene blir kjønnsmodne ved ca. 6-8 års alder.

• Vågehvalen forekommer både oseanisk, kystnært og innaskjærs.

• Vågehvalen synger, og lager en metallisk lyd ulikt noe annet dyr på jorden.

• Vågehvalene får unger hvert år, og ungen er sammen med moren i 4-6 måneder