Andre hvaler i Norge

Oppdatert 10.08.2024

Flere andre hvaler kan treffes i Norge. Noen lever fast her, mens mange bare er innom. Flere hvaler er truet. Det drives ikke fangst på andre hvalarter enn vågehval.

I norske farvann har 21 hvalarter vært observert,1 herunder vågehval, finnhval, blåhval, knølhval, spermhval, narhval, nebbhval, hvithval, seihval, spisshval, grønnlandshval og niser og delfiner. Noen hvaler er bare sporadisk innom, mens andre har de nordlige havene som sine fremste leveområder. Av hvalene som finnes i Norge er flere på norsk rødliste (2021) - blåhval (sårbar), narhval (sårbar), hvithval (sterkt truet) og grønnlandshval (sterkt truet).

Nedenfor omtales hvalene som er mest sannsynlig å se i Norge, ved siden av vågehval. Heldigvis er det ingen av de andre hvalene det drives fangst av. Hvithvalen og narhvalen er i narhvalfamilien. Nebbhval og spisshval er i nebbhvalfamilien. Kvitnos, kvitskjelving, spekkhogger og grindhval er alle i delfinfamilien – mens nisene er i en familie for seg selv.

Hvithval

Hvithvalen, for mange også kjent som belugahval, er en liten og veldig sosial hval, og kalles av mange for "havets kanarifugl" på grunn av deres mange forskjellige lyder og store vokabular. Hvithvalen kan til og med kommunisere med ansiktsuttrykk. I 2021 ble arten klassifisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlisten2 Den kjente hvalen Hvaldimir, som NOAH er engasjert i å beskytte, er en hvithval. Les mer om NOAHs arbeid for å verne hvalene i det fri.

Hvithvalen har ingen ryggfinne, og det latinske navnet på arten betyr "hvit delfin uten vinge"3 Hvalen kan bli opp til 1500 kg tung, og omtrent 5.5 meter lang. Hannene er som regel større enn hunnene, og allerede ved fødselen er kalvene over halvannen meter lange.4 Forventet levealder på en hvithval som lever fritt i naturen er opp til 80 år.

Hvithvalen eksisterer i Nordishavet, Grønlandshavet, og i Canada.5 Hvithvalen beveger seg over store avstander i løpet av året, og vi vet i dag at den gjerne oppholder seg ett sted som sommeren, og et helt annet sted om vinteren. Hvithvalen er ofte spesielt knyttet til sine sommeroppholdssteder, og kommer gjerne tilbake til samme sted hvert eneste år.6 I Norge har vi hvithval primært på Svalbard, selv om enkeltindivider kan dukke opp langs hele kystlinjen vår. Hvithvalen trives best langs kysten og i områder hvor det er mye is. Man tror i dag at hvalen oppholder seg i og nært drivisen om vinteren. Spekkhoggeren, som er både betraktelig større og sterke enn hvithvalen er en av de største naturlige truslene hvithvalen møter i naturen.7 Man tror at en av grunnene til at hvithvalen oppholder seg mye inne i isen kan være for å beskytte seg mot denne større predatoren. Forskning fra Grønland har vist at ved minkende is langs kysten har hvithvalen blitt tvunget vekk fra sine foretrukne områder og lengre ut i havet.8

Forskning fra Grønland har vist at ved minkende is langs kysten har hvithvalen blitt tvunget vekk fra sine foretrukne områder og lengre ut i havet.

Det er mye usikkerhet knyttet til antall hvithvaler globalt i dag, men forskere tror at den globale bestanden kan være på omtrent 200 000 individer. Den norske bestanden er det også vanskelig å bestemme, men resultater fra den første tellingen av individer på Svalbard i 2018 viste at bestanden der var på ca. 550 individer.

I likhet med mange andre hvaler er også hvithvalen sterkt knyttet til, og avhengige av, familiegruppene sine. Hvithvalgruppene består ofte av mødre og kalver, men man har observert grupper av både hunner og hanner, og også egne "ungkarsgrupper". Gruppene kan være så små som fra 2-10 individer, og helt opp til store flokker av hvithvaler på mer enn 2000 individer. Ofte har de forskjellige gruppene sine egne måter å kommunisere på, og adferden kan også variere mellom forskjellige grupper.9 Hvithvalen har et stort vokalt repertoar, og kan kommunisere med sine familie- og flokkmedlemmer over lange avstander. Hvithvalen er også kjent for å ha sine egne signaturlyder, og de kan kommunisere med ansiktsuttrykk.10 Både kalver og voksne hvaler leker. Ungene kan jage hverandre rundt, og er ofte nysgjerrige på objekter de finner som de kan dytte rundt på. Studier utført på hvithvaler i fangenskap har vist at ungene har stor interesse for baller og andre leker.11

Hvithvalen har et stort vokalt repertoar, og kan kommunisere med sine familie- og flokkmedlemmer over lange avstander.

Hvithvalkalvene fødes mellom mai og august, og i hele to år holder kalven seg sammen med sin mor. I noen tilfeller har man også observert at kalv og mor har holdt sammen i over tre år.12 Mor og kalv knytter veldig sterke bånd, og hele det første året av kalvens liv lever den primært på melk, og den søker konstant etter fysisk kontakt med sin mor.13 Man har sett store sorgreaksjoner hos hunnhvithvaler som har mistet ungene sine. Man har blant annet sett tilfeller der hvithval i fangenskap har mistet ungen, og deretter båret rundt på gjenstander i månedsvis, som en slags surrogat for sitt tapte barn.14

Man har blant annet sett tilfeller der hvithval i fangenskap har mistet ungen, og deretter båret rundt på gjenstander i månedsvis, som en slags surrogat for sitt tapte barn.

Hvithvalen har i alle år vært offer for menneskelig jakt, også her i Norge. Fra 1700-tallet og helt frem til midten av 1900-tallet ble hvithvalen utsatt for et enormt jaktpress på Svalbard. Denne brutale jakten resulterte i at hvithvalen i 1960 ble betraktet som tilnærmet utryddet og deretter fredet. Selv om hvithvalen i dag er fredet i Norge jaktes den fortsatt på i andre deler av verden, blant annet i Canada og på Grønland. Jakt på hvithvalen har hatt en nedadgående trend de senere årene15, men allikevel står hvithvalen foran store menneskeskapte utfordringer. Forskere sier i dag at hvithvalen kan brukes som indikatorer på klimaendringer16 blant annet fordi man så tydelig kan se hvordan de endrer sine tradisjonelle levesett for å tilpasse seg klimaendringer og forandringer i isen.

Narhval

Narhvalen har med sin særegne lange støttann vært en kilde til eventyr og fabler i århundrer. I middelalderen ble narhvalen ofte jaktet på slik at støttennene kunne selges til europeere som trodde at hvalens støttann faktisk var horn fra enhjørninger. Narhvalen jaktes fortsatt på at lokalbefolkningen Grønland og i Canada. I Norge finnes det narhval på Svalbard, men bestanden er liten og har status som sårbar (VU) på den norske rødlisten.17

Narhvalen veier normalt mellom 1000 og 1600 kilo som fullvoksen, og blir mellom 4-5 meter lange. Det er antatt at narhvalen kan bli rundt 100 år gammel.18 I likhet med hvithvalen mangler også narhvalen ryggfinne. Narhvalkalvene fødes med en gråbrun farge som endrer seg i takt med at hvalen blir eldre. Som voksne er narhvalene lysegrå, med irregulære mørke flekker19 Narhvalens mest iøynefallende kjennetegn er dens lange støttann. Støttannen kan bli opp til 3 meter lang20 og finnes primært på hannene, men er også blitt observert på noen hunner. Denne store støttannen har vært, og er fortsatt, et mysterium.21

Narhvalens mest iøynefallende kjennetegn er dens lange støttann. Støttannen kan bli opp til 3 meter lang.

Narhvalen finnes på Grønland og i Canada, Norge og Russland. I Norge har man observert narhval ved og rundt Svalbard. Den globale narhvalpopulasjonen er estimert til å være mellom 85 000 og 100 000 individer.22 Den norske bestanden er svært liten, og av denne grunn kategorisert som sårbar. Man tror i dag at det er færre enn 1000 reproduserende individer totalt i Norge.23

Narhvalen er kjent for å dykke dypt, og foretrekker å oppholde seg i isdekte områder. Den følger isen gjennom sesongene, noe som gjør det ekstra utfordrende å si noe sikkert om bestandstall. Narhvalen er et flokkdyr, og man kan se grupper på opptil 1000 dyr. Allikevel lever den kanskje oftest i mindre grupper.

På grunn av raske endringer i klimaet i dag mister narhvalen stadig mer av isdekket den er så avhengig av, noe som gjør den enda mer sårbar

Forskning har vist at ved tilstedeværelse av spekkhoggere, så endrer narhvalen både sin atferd og sine leveområder.24 På grunn av raske endringer i klimaet i dag mister narhvalen stadig mer av isdekket den er så avhengig av, noe som gjør den enda mer sårbar for predasjon fra spekkhoggere. Narhvalen er også svært sensitiv til miljøgifter, og forskning på narhvaler på Svalbard viste at hvalbestanden hadde store nivåer av miljøgifter. Man tror at dette kan ha en sammenheng med narhvalens diett, som består av blant annet blåkveite. Blåkveita er kjent for å inneholde høye nivåer av miljøgifter, noe som igjen kan påvirke narhvalen.25

Narhvalen er også ekstremt sensitiv for andre menneskelige påvirkninger, som for eksempel lydforstyrrelser fra skip. Forskning på narhval har vist at de sluttet å beite når de hørte bråk fra skip så langt som 8 kilometer unna. Forskerne I denne studien konkluderte med at menneskelig aktivitet i havet må kontrolleres nøye.26

Nebbhval og spisshval

Nebbhvalfamilien er en gruppe tannhvaler som består av 22 arter, fordelt på seks slekter. I Norge finner vi to arter; den nordlige nebbhvalen og spisshvalen. Selv om det kun er disse to artene som til vanlig lever i norske farvann har også andre nebbhvalarter blitt observert.

Den nordlige nebbhvalen er en av de største tannhvalene i nebbhvalfamilien. Den kan bli opptil 8 tonn tung, og 9 meter lang. Nebbhvalen kan bli nærmere 40 år gammel.27 Det mest gjenkjennbare trekket på den nordlige nebbhvalen er den karakteristiske hodeformen hvor et lite nebb stikker ut fra et kuppelrundt hode. Hos hannene kan pannen bli så bratt at den nærmest står vertikalt på snuten.28 Nebbhvalen ble i årene 1850-1970 jaktet hardt på, noe som førte til en kraftig bestandsreduksjon. Over 80 000 nebbhvaler ble drept i løpet av disse årene.

Nebbhvalen dykker svært dypt, men kan også komme nær båter og vise nysgjerrighet.

Nebbhvalen er i dag fredet, og man antar at bestanden har tatt seg opp, men at den ikke har nådd nivået den hadde før fangsten. Arten er i dag kategorisert som livskraftig (LC) på den norske rødlisten.29 Nebbhvalen dykker svært dypt, men kan også komme nær båter og vise nysgjerrighet.30 I Norge kan man se nebbhvalen utenfor vestkysten av Spitsbergen, men det er kun de voksne hannene som svømmer helt opp i arktiske områder. Hunnene og kalvene deres foretrekker sørligere områder. Det betyr derfor at alle nebbhvalene som kan sees i Svalbardområdet faktisk er hanner.31

Spisshvalen blir mellom 4 og 5 meter lang, og rundt ett tonn tung. De har et langt "nebb", hos hannene kan man også se to tenner stikke frem fra nebbet. Spisshvalen lever i Nord-Atlanteren, og den forekommer naturlig i norske farvann. Man antar at de også får unger her. I dag mangler data om artens utbredelse, noe som gjør at den ikke er klassifisert på den norske rødlisten.32 Det er ikke bare antall spisshvaler som er usikkert, man vet faktisk svært lite om denne arten. Man tror at den lever av blekksprut og fisk, og at den dykker svært dypt.33 Vi vet også at spisshvalen er sårbar for middels og lave frekvenser av sonar, noe som gjør det naturlig at den helst ønsker å oppholde seg et stykke unna mennesker.

Man vet lite om begge artenes reproduksjon, hvordan de lever og hva de spiser. Allikevel er begge artene som regel observert i grupper, og er derfor sannsynligvis sosiale hvaler.

Kvitnos og Kvitskjeving

Kvitnosen og kvitskjevingen er to små tannhvaler som begge er tallrike i Norge. De tilhører delfinfamilien, og begge artene er klassifisert som livskraftige (LC) på den norske rødlisten.34 Likevel vet vi veldig lite om hvordan de lever. Kvitnosen er en kraftig delfin, og kan veie opp mot 350 kilo og bli opptil 3 meter lang. Det antas at kvitnosene kan bli opptil 35 år gamle.35 Det sikreste kjennetegnet på kvitnosen er den store lyse flekken den har bak ryggfinnen.36

Kvitnosungene fødes som oftest mellom sensommeren og høsten, men man vet ikke nøyaktig når dette skjer. Kalvene veier omtrent 40 kilo og er rundt 1.2 meter lange når de fødes.37 Det er usikkert når kvitnosen blir kjønnsmoden.38 Om sommeren trekker arten nordover og man kan ofte observere dem ved Svalbard. Kvitnosen har en eksepsjonelt god hørsel, og studier tyder på at denne delfinen kanskje er mer følsom for høyfrekventerte lyder enn noen annen delfinart.39

Kvitnosen har en eksepsjonelt god hørsel, og er kanskje mer følsom for høyfrekventerte lyder enn noen annen delfinart.

Kvitskjevingen blir rundt 2.5 meter lang og kan veie opp mot 200 kilo. Den kan bli nærmere 30 år gammel.40 Kvitskjevingen ligner på kvitnosen, men den har en stor gulaktig flekk bak ryggfinnen som strekker seg mot halen.41 Kvitskjevingen er drektig i omtrent ti måneder, og ungene er rundt 1 meter lange når de fødes. Det er usikkerhet knyttet til når kvitskjevingen føder, men små kalver blitt observert så sent som i september.42

I Norge tillates det ikke jakt på kvitnos eller kvitskjeving, men dessverre er det mennesker som ønsker dette. Norges kystfiskarlag har blant annet uttalt at de ønsker jakt på både kvitnos og kvitskjeving fordi det "er begrenset tilgang på mat for dyr og mennesker".43

Spekkhogger

Spekkhoggeren er den største arten i delfinfamilien, og regnes som en toppredator i sitt økosystem. Selv om de fleste spekkhoggere lever i Antarktisk kan man se dem over nesten hele verden. I norske farvann er det estimert at det lever rundt 15 000 spekkhoggere, og arten er kategorisert som livskraftig (LC) på den norske rødlisten.44 Hannene kan bli opptil 9 meter lange og veie over 5 tonn, mens hunnene blir 7,7 meter lange og opptil 3,8 tonn tunge. Spekkhoggere kan bli så gamle som 90 år, men gjennomsnittet er 50 år for hunnene og 30 år for hannene. Spekkhoggerhunnene er drektige i 15-18 måneder og føder som regel kalvene sine sent på høsten.

Kalvene dier mødrene i opptil to år, og lever ofte hele livet sammen med mødrene sine.45 Forskning viser at hunner som har kommet over reproduktiv alder er svært viktige for flokken, og øker overlevelsen til alle i flokken. Men særlig beskytter de sine sønner fra å bli involvert i skadelige slåsskamper.46

Spekkhoggeren er en svært sosial art, som i det fri danner familiegrupper som kan bestå av spekkhoggere fra flere generasjoner. Disse familiegruppene utvikler helt egne jaktmetoder tilpasset omgivelsene de lever i, og de forskjellige familiegruppene har sine egne dialekter. Studier viser også at spekkhoggere har dype og rike følelsesliv, at de sørger over sine familiemedlemmer og at de forsøker å hjelpe hverandre dersom de er skadet.47

Spekkhoggeren er en svært sosial art, som i det fri danner familiegrupper som kan bestå av spekkhoggere fra flere generasjoner.

Spekkhoggere er blitt fanget inn til akvarier verden over, og NOAH har klart å stoppe slik fangst av norske spekkhoggere. I dag lever rundt 54 spekkhoggere i fangenskap.48 En av de mest kjente spekkhoggerne i verden var Keiko. Keiko ble fanget i nærheten av Island i 1979, og i løpet av sitt liv ble han transportert verden over til underholdning for mennesker. Keiko spilte hovedrollen i filmen "Free Willy" i 1993, og etter dette ble det bestemt at man ville prøve å reintrodusere Keiko til sitt opprinnelige habitat. Han ble derfor transportert tilbake til Island i 1998, og så sluppet fri i 2002. Etter å ha tilbrakt 23 år av livet sitt i små bassenger og akvarier døde Keiko, kun ett år etter at han fikk lov til å returnere tilbake til naturen.49

Grindhval

Grindhvalen har en karakteristisk rund hodeform. Sveivene til den langfinnete grindhvalen er 20% av kroppslengden. En voksen grindhvalhann kan bli opptil 6 meter lang, mens hunnene som regel ikke blir større enn 4.5 meter lange.50 Grindhvalhunnene kan bli opp nærmere 60 år gamle, mens hannene sjelden blir mer enn 45 år.51 I Norge har vi i dag ikke noe sikkert bestandsantall på grindhval, men arter en kategorisert som livskraftig (LC) på den norske rødlisten.52

Grindhvalen er en svært sosial hval, og man gjenkjenner dem faktisk lettest på grunn av dette.

Grindhvalen er en svært sosial hval, og man gjenkjenner dem faktisk lettest på grunn av dette. Arten opptrer ofte i store flokker som kan bestå av flere hundre individer. Grindhvalflokkene består av både hunner og hanner. Hos mange andre hvalarter forlater hannene flokken når de blir voksne, men grindhvalhannene blir i mange tilfeller værende i morens flokk hele livet.53 Forskere tror at grindhvalen og dens større slektning spekkhoggeren har utviklet lignende kommunikasjonsstrukturer for å løse utfordringer og problemer.54 En studie viste blant annet at når grindhvalene i en flokk ble eksponert for lyder fra spekkhoggere, kommuniserte de høyere og raskere for å advare hverandre. Deretter samlet flere smågrupper seg for å i fellesskap utforske trusselen. Sannsynligvis har grindhvalene utviklet en egen skremselstaktikk mot spekkhoggere, hvor de samler seg og prøver å jage den store slektningen bort.55 Denne måten å kommunisere, samle seg og stå felles samlet mot en trussel viser hvor intelligente disse hvalene er, og hvor sterke bånd de knytter med flokkmedlemmene sine.

Grindhvalen har et rikt og velutviklet språk, noe den også er avhengig av å ha for å kunne kommunisere med flokken sin. Disse hvalene dykker ofte både dypt og lenge, og under dykkene er det særlig viktig at de kan kommunisere med hverandre. Faren er stor for at de mister hverandre, eller blir utsatt for angrep fra rovdyr dersom de mister kontakten med flokkmedlemmene sine underveis i dykket. Når hvalene dykker dypt er det vanskeligere for dem å høre hverandre og forskere frykter i dag at all den økte menneskelige aktiviteten i havet kan gjøre det enda vanskeligere for grindhvalen å kommunisere med familien sin.56

Grindvalene dykker ofte både dypt og lenge, og under dykkene er det særlig viktig at de kan kommunisere med hverandre.

På midten av 1900-tallet ble grindhvalen periodevis jaktet på i Norge, og over 2000 grindhvaler mistet livet på grunn av hvalfangst i løpet av denne perioden. Arten er i dag fredet i Norge, men utsettes for fangst i våre naboland. Mest kjent er den årlige fangsten på Færøyene som kalles "grindadrap". Her jages og skremmes hvalene inn på land før de drepes med spyd. Hvert eneste år drepes omtrent 1000 grindhvaler på denne måten, og ofte slaktes hele familier. På grunn av sin sosiale adferd og sterke familiære bånd er grindhvalen ekstra sårbar for fangst. I møte med trusler, som mennesker, vil de gjøre sitt beste for å ikke separeres fra hverandre. Dette er gjerne en styrke i møte med mange naturlige trusler, men det gjør dem dessverre også til et enkelt bytte for menneskelig brutalitet.57

Nise

Nisen er en av de minste tannhvalene, og er en av seks arter i nisefamilien. Den lille tannhvalen blir sjeldent større enn to meter lang. Arten er klassifisert som livskraftig (LC) på den norske rødlisten.58 Det norske navnet "nise" stammer antakeligvis fra det norrøne ordet for å nyse, sannsynligvis gitt hvalen på grunn av lyden av blåsten nisen lager når den puster.59 Nisene kan bli 20 år gamle, men de er dessverre utsatt for høy dødelighet. Dette gjør at nisene sjeldent blir eldre enn 15 år gamle. Både hannene og hunnene blir kjønnsmodne når de er rundt fire år gamle, og hunnene føder som oftest sin første kalv det påfølgende året.60

Nyere forskning viser at nisene antakeligvis er svært intelligente og at de innehar spesielt gode samarbeidsegenskaper.

Nisene sees som oftest i små grupper, eller som par. Store grupper er blitt observert, særlig når de jakter på fisk. Det har vært forsket lite på de sosiale strukturene til niser, men nyere forskning viser at disse dyrene antakeligvis er svært intelligente og at de innehar spesielt gode samarbeidsegenskaper. En studie viste blant annet at nisene i noen tilfeller utviser høy evne til å planlegge og koordinere jakt i felleskap.61

Selv om det ikke jaktes på niser i Norge i dag er disse små hvalene likevel ofte ofre for menneskelige aktiviteter. På grunn av deres kystnære tilstedeværelse er nisene særlig utsatt for å sette seg fast i fiskegarn, noe som ofte fører til at de drukner. Det er estimert at flere tusen niser mister livet på denne måten, hvert eneste år.62 Det er ikke bare garn som er i bruk som er til fare for nisene, dessverre finnes det i dag et stort antall gamle garn og rester av garn som er til stor fare for nisene og andre arter som lever i havet.63

Blåhval

Blåhvalen er en bardehval i finnhvalfamilien. Blåhvalen er det største dyret som noensinne har levd på jorden. Den kan bli opp til 30 meter lang og veie opp til 190 tonn.64 Hjertet er på størrelse med en bil og tungen kan veie like mye som en elefant. Den lever i alle verdenshav, men er bare sjelden å se i det nordlige Atlanterhavet.65

De beiter som regel i kalde farvann, gjerne helt til iskanten på sommeren. Om vinteren migrerer den til varmere områder. Gjennomsnittlig levealder er 80-90 år, men noen individer kan bli hele 110 år gamle66

Blåhvalen er det største dyret som noensinne har levd på jorden.

Blåhvalen har blitt utsatt for jakt gjennom hele 1900-tallet og ble nesten utryddet som følge av dette.67 Titusener av hvaler ble jaktet på i det nordlige Atlanterhavet, og hundretusener av hvaler ble drept i Sørishavet.68 Blåhvalen ble fredet i 1966, men den betraktes fremdeles som en truet art som følge av jakten. Den er oppført som sårbar (VU) på den norske rødlisten. Bestandene trues av økende menneskelige aktiviteter som forurensning, kollisjon med skip, utbygging av kystområder og bifangst.69

Blåhval er oppført som sårbar (VU) på den norske rødlisten.

Blåhval ses oftest alene, men har også blitt sett i grupper i enkelte områder. Hvalene kommuniserer med lavfrekvent lyd som kan høres på flere tusen kilometers avstand. Blåhvalen har mange ulike typer lyder og dette kan variere mellom populasjoner. Selv om vi ikke kan høre dem, er de et av dyrene på jorden som lager høyest lyd. Det er derfor sannsynlig at de kommuniserer mye mer med hverandre enn det man tror.70 Mye av blåhvalene liv og adferd er derfor fortsatt ukjent for mennesker.

Blåhvalen lever i hovedsak av krill. På dagtid dykker de gjerne ned til rundt 100 meter og fanger byttedyr. Om kvelden da krillen vandrer til overflaten kan man se blåhvalen svømme i overflaten med åpen munn71 Blåhvalen har en dykketid på 8-15 minutter, men som andre hvaler må de opp for å puste.72

Blåhvalropet er et av de kraftigste og mest lavfrekvente lydene laget av noe dyr på jorden.

Blåhvalene blir kjønnsmoden når de er åtte til ti år gammel.73 Mange hvaler finner seg en partner allerede tidlig på sommeren.74 I parringssesongen kan man høre hannen lokke på hunnen med høye parringsrop. De parrer seg gjerne på høsten og hunnen er drektig i 10-12 måneder før hun føder kalven på våren eller sommeren.75

Hunnen er drektig i 10-12 måneder før hun føder kalven på våren eller sommeren.

Hun føder som regel bare én kalv om gangen, men føder gjerne annenhvert eller hvert tredje år.76 Moren passer godt på kalven fra den er født. Etter bare 30 minutter er ungen svømmedyktig, men holder seg tett ved moren. De første månedene lever kalven kun av morsmelk og kan legge på seg hele 90 kg hver dag det første leveåret. Moren tar godt vare på ungen sin og lærer den til å klare seg selv. Etterhvert avvennes kalven moren og forlater den for å leve på egenhånd.77

Knølhval

Knølhvalen er en bardehval i finnhvalfamilien som finnes i alle verdenshavene. Knølhvalen er sosiale dyr som ofte lever sammen med andre i små flokker. Den kan bli opp til 100 år gammel.78 Knølhvalen kan bli 16-17 meter lang og veier mellom 30 og 40 tonn79 Undersiden av halefinnen har et helt spesielt mønster som er individuelt for hver enkelt hval, i likhet med fingeravtrykk for mennesker.80 Med sine spektakulære hopp og avanserte sang er knølhvalen en lett gjenkjennelig hval.

Knølhval kan bli opp til 100 år gammel.

Knølhvalene interagerer ofte vennlig med andre hvalarter og delfiner.81 Det har også blitt observert knølhvaler som beskytter og redder andre arter mot spekkhoggere.82 De er sofistikerte dyr som kan løse problemer, ta beslutninger og kommunisere med hverandre.83 Knølhvalen lever i komplekse sosiale samfunn. De har medfølelse for hverandre og tar vare på andre individer.84 I likhet med mennesker er de også lekne dyr og gjør ting fordi de synes det er gøy. De leker ved å hoppe ut av vannet og plasker i vannoverflaten med de lange brystfinnene.85

De er sofistikerte dyr som kan løse problemer, ta beslutninger og kommunisere med hverandre.

Knølhvalen kan migrere mer enn 25 000 km hvert år.86 På sommeren befinner de seg som regel på høye nordlige breddegrader, og i parringssesongen oppholder de seg for det meste i subtropiske og tropiske havområder.87 De kommer til norske farvann på våren og befinner seg utenfor kysten av Finnmark, rundt Bjørnøya og videre oppover mot Svalbard. Det er antatt å være mellom 1000 og 1500 individer i norske havområder.88

Knølhvalen spiser i hovedsak krill, men også en del fisk som lodde, makrell og sild.89 Hvalene har en helt spesiell teknikk for å fange mat. Flere hvaler går sammen i ring rundt åtestimen og slipper ut luft gjennom blåsehullene. Dette fanger fisken i et slags boblenett. Etterhvert som denne sirkelen blir smalere svømmer hvalene gjennom stimen med åpen munn og fanger byttet. De bruker så bardene som en sil for å presse ut vannet i munnen. De blir som regel under vann i sju minutter, men det har blitt registrert knølhvaler som har vært under vann i 30 minutter.90

Knølhvalen er kjent for sin spektakulære sang. Den er svært komplisert, kan variere mellom populasjoner og til og med forandre seg over tid.

Knølhvalen blir kjønnsmoden ved femårsalderen. Parringen foregår på vinteren.91 Knølhvalen er kjent for sin spektakulære og kompliserte sang. Det er hannen som synger under parringen for å imponere hunnene og kommunisere med andre hannhvaler. Sangen kan variere mellom populasjoner og den kan forandre seg over tid.92

Hunnene lager andre lyder for å kommunisere. Etter parringen går hunnen drektig i 11-12 måneder. De får som regel bare én kalv annen hvert år.93 Kalven følger moren på den lange vandringen mot høyere breddegrader. Mor og kalv har et svært sterkt bånd. Man har funnet ut at hvalungene hvisker for å kommunisere med moren, sannsynligvis for å ikke tiltrekke seg spekkhoggere (predatorer).94

  1. "Hvaler". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 05.06.23
  2. "Delphinapterus leucas". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no
  3. "HVAL I NORSKE OG TILSTØTENDE FARVANN". Sørmo. Institutt for biologi. NTNU. 2013
  4. "Hvithval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 05.06.23
  5. "Hvithval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 05.06.23
  6. "Hvithval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 05.06.23
  7. "Hvithval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 05.06.23
  8. "The effect of sea-ice loss on beluga whales (Delphinapterus leucas) in West Greenland". Heide-Jørgensen et al. Polar Research. Vol 29. Issue 2. Page 198-208. 2010
  9. "Group structure and kinship in beluga whale societies". O'Corry-Crowe et al. Scientific Reports. Vol 10. Article no 11462. 2020
  10. "Beluga Whale". O’corry-Crowe. Encyclopedia of Marine Mammals. 108–112. 2009
  11. "Adults Play but Not Like Their Young: The Frequency and Types of Play by Belugas (Delphinapterus leucas) in Human Care". Hill & Ramirez. Animal Behavior and Cognition. 1(2). (166-185). 2014
  12. "Parental behavior of the beluga whale (Delphinapterus leucas) in natural environment". Krasnova et al. Biology Bulletin. 41(4). (349–356). 2014
  13. "Hvithval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 05.06.23
  14. "Whale and dolphin behavioural responses to dead conspecifics". Pitman et al. Zoologi. Vol 128. Page 1-15. 2018
  15. "Social-ecological changes and implications for understanding the declining beluga whale (Delphinapterus leucas) harvest in Aklavik, Northwest Territories". Worden et al. Arctic Science. Vol 6. Page 229-246. 2020
  16. "Beluga whales (Delphinapterus leucas), environmental change and marine protected areas in the Western Canadian Arctic". Loseto et al. Estuarine, Coastal and Shelf Science. Vol 212. 2018
  17. "Pattedyr: Vurdering av narhval Monodon monoceros for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21
  18. "Narhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 2024
  19. "Narhval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 2024
  20. "Narwhal". Heide-Jørgensen. Encyclopedia of Marine Mammals. 627–631. 2018
  21. "The longer the better: evidence that narwhal tusks are sexually selected". Graham et al. Biology Letters. 16: 20190950. 2020
  22. "Narwhal". North Atlantic Marine Mammal Commission. Nammco.no, per 2024
  23. "Pattedyr: Vurdering av narhval Monodon monoceros for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21
  24. "Sustained disruption of narwhal habitat use and behavior in the presence of Artic killer whales". Breed et al. Biological sciences. 114 (10). 2628-2633. 2017
  25. "Sustained disruption of narwhal habitat use and behavior in the presence of Artic killer whales". Breed et al. Biological sciences. 114 (10). 2628-2633. 2017
  26. "Narwhals react to ship noise and airgun pulses embedded in background noise". Tervo et al. Biology Letters. 17:20210220. 2021
  27. "Nebbhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 2023
  28. "Nebbhval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no
  29. "Pattedyr: Vurdering av nebbhval Hyperoodon ampullatus for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21
  30. "Uncertain status of the northern bottlenose whale Hyperoodon ampullatus: population fragmentation, legacy of whaling and current threats". Whitehead & Hooker. Endangered Species Research. 19:47-61. 2012
  31. "Nebbhval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no
  32. "Nordspisshval - Mesoplodon bidens". Artsdatabanken.no
  33. "Sowerby's Beaked Whales, Mesoplodon bidens". MarineBio. Marinebio.org
  34. "Pattedyr: Vurdering av kvitnos Lagenorhynchus albirostris for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21. / "Pattedyr: Vurdering av kvitskjeving Lagenorhynchus acutus for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21
  35. "Kvitnos". Store Norske Leksikon. Snl.no
  36. "Springer". Havforskningsinstituttet. Hi.no
  37. "Kvitnos". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no
  38. "Pathological findings in white-beaked dolphins (Lagenorhynchus albirostris) and Atlantic white-sided dolphins (Lagenorhynchus acutus) from the South-Eastern North Sea". Schick et al. Frontiers in Veterinary Science. Vol 7. 262. 2020
  39. "Lagenorhynchus albirostris (Cetacea: Delphinidae)". Galatius & Kinze. Mammalian Species. Vol 48. Issue 933. Page 35–47. 05.08.16
  40. "Kvitskjeving". Store Norske Leksikon. Snl.no
  41. "Springer". Havforskningsinstituttet. Hi.no
  42. "Kvitskjeving". Store Norske Leksikon. Snl.no
  43. "Fiskerne vil jakte på delfiner: – Ikke heldig å frede en art fordi den er søt". Nrk.no. 20.05.21
  44. "Pattedyr: Vurdering av spekkhogger Orcinus orca for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21
  45. "Spekkhogger (Orcinus orca)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no
  46. "Postreproductive female killer whales reduce socially inflicted injuries in their male offspring". Grimes et al. Current Biology. Vol 33. Issue 15. 07.08.23
  47. "The harmful effects of captivity and chronic stress on the well-being of orcas (Orcinus orca)". Marino et al. Journal of Veterinary Behavior. Vol 35. Page 69-82. 2020
  48. "Fate of orcas in captivity - Orcas held in Marine Parks". Whale and Dolphin Conservation (WDC)
  49. "Keiko er død". Nrk.no. 13.12.03
  50. "Grindhval (Globicephala melas)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no
  51. "Grindhval". Store Norske Leksikon. Snl.no
  52. "Pattedyr: Vurdering av grindhval Globicephala melas for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21
  53. "Grindhval". Store Norske Leksikon. Snl.no
  54. "Structural characteristics of pulsed calls of long-finned pilot whales Globicephala melas". Nemiroff & Whitehead. Bioacoustics Vol 19. Issue 1-2. Page 67-92. 2009
  55. "Disturbance-specific social responses in long-finned pilot whales, Globicephala melas". Visser et al. Scientific Reports. 6. Article no 28641. 2016
  56. "Calling under pressure: short-finned pilot whales make social calls during deep foraging dives". Jensen et al. Proceedings of the Royal Society B. 2011
  57. "Ritual slaughter: The tradition of pilot whale hunting on the Faroe Islands". Mamzer. Frontiers in Veterinary Science. Vol 8. 2021
  58. "Pattedyr: Vurdering av nise Phocoena phocoena for Norge". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no. 24.11.21
  59. "Nise". Havforskningsinstituttet. Hi.no
  60. "Nise". Store Norske Leksikon. Snl.no
  61. "Group hunting in harbour porpoises (Phocoena phocoena)". Ortiz et al. Canadian Journal of Zoology. 99(6). 511-520. 2021
  62. "Assessing the impact of fisheries-related mortality of harbour porpoise (Phocoena phocoena) caused by incidental bycatch in the dynamic Norwegian gillnet fisheries". Moan et al. ICES Journal of Marine Science. Vol 77. Issue 7-8. Page 3039–3049. 2020
  63. "Fant 23 døde niser i spøkelsesgarn: – En forferdelig tragedie". Nrk.no. 24.03.22
  64. "Blåhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 16.03.21
  65. "Blåhval (Balaenoptera musculus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, er 16.03.21
  66. "Tema: Blåhval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 16.03.21
  67. "Blåhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 16.03.21
  68. "Blåhval (Balaenoptera musculus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  69. "Anthropogenic Threats and Conservation Needs of Blue Whales, Balaenoptera musculus indica, around Sri Lanka". de Vos et al. Journal of Marine Sciences. 2016
  70. "Blåhval (Balaenoptera musculus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  71. "Blåhval (Balaenoptera musculus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  72. "Blåhval (Balaenoptera musculus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  73. "Blåhval (Balaenoptera musculus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  74. "Gender related structure in blue whale (Balaenoptera musculus) pairs from eastern Canadian waters". Sears et al. 13th Biennial Conference on the Biology of Marine Mammal. 1999
  75. "Blåhval (Balaenoptera musculus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  76. "Tema: Blåhval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 16.03.21
  77. "Life cycle of a great whale". Cooper. Carson-Dellosa Publishing. 2003
  78. "Megaptera novaeangliae". Kurlansky. Animal Diversity Web. Animaldiversity.org, per 16.03.21
  79. "Knølhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 16.03.21
  80. "Tema: Knølhval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 16.03.21
  81. "Two Unusual Interactions Between a Bottlenose Dolphin (Tursiops truncatus) and a Humpback Whale (Megaptera novaeangliae) in Hawaiian Waters". Deakos et al. Aquatic Mammals. 36(2). 2010
  82. "Humpback whales interfering when mammal‐eating killer whales attack other species: Mobbing behavior and interspecific altruism?". Pitman et al. Marine Mammal Science. Vol 33. Issue 1. Page 7-58. 2017
  83. "Cetaceans Have Complex Brains for Complex Cognition". Marino et al. PLoS Biology. 5(5): e139. 2007
  84. "The Emotional Lives of Animals: A Leading Scientist Explores Animal Joy, Sorrow, and Empathy - and why They Matter". Bekoff. New World Library. 2008
  85. "Tema: Knølhval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 16.03.21
  86. "Knølhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 16.03.21
  87. "Tema: Knølhval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 16.03.21
  88. "Knølhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 16.03.21
  89. "Knølhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 16.03.21
  90. "Knølhval (Megaptera novaeangliae)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  91. "Knølhval (Megaptera novaeangliae)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 16.03.21
  92. "Tema: Knølhval". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 16.03.21
  93. "Knølhval". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 16.03.21
  94. "High suckling rates and acoustic crypsis of humpback whale neonates maximise potensial for mother-calf energy transfer". Simone et al. Functional Ecology 2017