Vågehval

Oppdatert 12.08.2024

Vågehvalen er en bardehval som vandrer til Norge i sommerhalvåret, og drar tilbake til sydligere hav om høsten. De kan bli 50 år gammel, og mye er ennå ukjent om deres liv. Alle hvaler er pattedyr med høyt utviklede kognitive evner, og er fredet i størstedelen av verden. Men vågehvalene blir likevel tatt livet av i hvalfangst i Norge, Japan og Island.

Vågehvalene finnes i både polare, tempererte og tropiske farvann, og de oppholder seg både til havs og langs kysten. Før den kommersielle hvalfangsten var det over 265 000 vågehvaler bare i Nord-Atlanteren.¹ I dag er det bare 200 000 vågehvaler i hele verden.

Hvaler - migratoriske arter i fare

Det finnes tre ulike populasjoner av vågehval - i Nord-Atlanteren, Stillehavet og Den sørlige halvkule (dverg-vågehval ved Australia). Man vet ikke hvor mange hvaler det er i de to siste populasjonene.² Vågehvalpopulasjonen i Nord-Atlanteren var lenge under halvparten av bestanden før hvalfangst, ca. 100 000 dyr.³ Men i 2018 ble den estimert å ha gått opp til 180 000 dyr. Forskere mener at flere hvaler har søkt seg nordover de siste årene, og at økningen ikke reflekterer en totalt økning i antall vågehvaler. Den statlige Vitenskapskomiteen slo i 2022 fast at det er "vanskelig å beregne bestandsstørrelse" av vågehval, og at man ikke egentlig vet hvordan det står til med bestanden eller hvilken retning det går.⁴

Hvaler er migratoriske dyr - de vandrer over store avstander. FNs "Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals" (CMS) ble startet i 1979 for å beskytte slike arter. De utga en rapport i 2023 som viste at migratoriske arter er særlig utsatt for klimaendringer.⁵ Blant annet vil "temperaturøkning føre til endringer i reproduksjon og overlevelse av krill, og har negativ innvirkning på havpattedyr og sjøfugler". Endringer i havstrømmer vil også påvirke sjøpattedyr negativt.

I 2024 kom en større rapport fra CMS om truslene som bl.a. hvalene står overfor.⁶ Den stadfestet at en femtedel av verdens migratoriske arter står i fare for å utryddes, og hele 97% av havdyrene er i fare. De fremste truslene er jakt og forurensing, blant annet fra landbruk, tett fulgt av klimaendringer. rapporten skriver: "The urgency for action to protect and conserve these species becomes even greater when we consider the integral but undervalued role they play in maintaining the complex ecosystems that support a healthy planet."

Hvalenes kognitive evner

Hvaler har godt utviklede kognitive evner. Størrelsen og kompleksiteten til hvalhjernene, har vakt fascinasjon hos forskere. Forskning viser at hvalene takler menneske-baserte kognitive tester godt. Av praktiske hensyn er det særlig de mindre hvalene som mennesker har vært i stand til holde i fangenskap og "teste" på denne måten. Hvaler klarer denne type test like godt som primater.⁷

Anatomisk forskning har vist at for eksempel vågehvalhjernen og menneskehjernen har lik tykkelse på visse hjernestrukturer (deler av neocortex) som har med bearbeiding av informasjon å gjøre. Det er beskrevet at hvaler generelt har mye "gliaceller", som forbindes med læring. Det er funnet "spindelceller" i hvalhjerner, en celletype man også antar har noe å si for utvikling av visse kognitive evner.⁸

Anatomisk forskning har vist at for eksempel vågehvalhjernen og menneskehjernen har lik tykkelse på visse hjernestrukturer (deler av neocortex) som har med bearbeiding av informasjon å gjøre.

Mens hvalfangsttilhengere gjerne prøver å nedvurdere hvalenes evner ved å vise til at forskning stadig oppdager høyt utviklede kognitive evner hos stadig flere dyr, er dette en feilaktig konklusjon: Etologisk forskning som viser vårt "mentale slektskap" med andre arter setter vår forestilling om dem på prøve – enten det er store hvalhjerner eller små fuglehjerner som gir opphav til den. At andre dyr også rommer mer mangfoldige evner enn mennesker har likt å tro, fratar ikke hvalene deres kognitive liv. Forsker Lori Marino ved Emory Universitet, har uttalt: "Vår nåværende kunnskap om hvalhjernen og dens kognitive evner krever at vi utvikler en ny etikk for respekt og sameksistens med disse dyrene."⁹

Vågehvalen - mer sosial enn antatt

Ulike hvalarter har ulike sosiale strukturer og kommunikasjonsformer. Noen hvalarter holder sammen i faste grupper av individer som tydelig er knyttet til hverandre – grupper av spekkhoggere som trosser farer for å bli værende ved døde eller skadede flokkmedlemmer er observert flere ganger. Andre arter danner mer fleksible samfunn, av individer som møtes jevnlig – som hos delfiner. Hvalarter som man før trodde levde mest alene, viser seg også å være del av sosiale strukturer, slik som vågehvalene. Et annet aspekt ved hvalenes sosiale adferd er at de ofte kan ha sosiale interaksjoner med hverandre uten at den som studerer dem er klar over det – hvaler kan kommuniserer med andre hvaler flere kilometer unna, deres sosiale interaksjoner strekker seg rett og slett over for store avstander til å bli fanget opp under vanlige observasjonsforhold.¹⁰.

Hvalene er blant de dyrene som i størst grad kommuniserer ved hjelp av lyd. De fleste hvalarter produserer høyfrekvente klikkelyder for å utforske verden rundt seg, men de kan også bruke lyder til å hjelp i navigasjon.¹¹ Noen hvalarter har også utviklet sang som kommunikasjon. Det er mange likhetstrekk mellom hvalsang og fuglesang. Studier har vist at det oftest er hanner som synger for å kommunisere til hverandre, og at de også synger når de slår seg sammen med hunner.

Hvalene er blant de dyrene som i størst grad kommuniserer ved hjelp av lyd. Det er mange likhetstrekk mellom hvalsang og fuglesang.

Hvalsangene er ofte strukturert slik at det er tema som går igjen i sangene innenfor en populasjon, og at hver sang også er individuell. Det tar som regel lang tid før en sang endrer seg helt innen en populasjon, men i enkelte tilfeller er det observert at en slik endring har foregått over kun et par år. Ettersom vokal læring kreves for at en slik endring skal skje, har dette fenomenet blitt kalt en "kulturell revolusjon" og anses som tegn på at hvalenes komplekse samfunn.¹² Vågehval ble lenge trodd å være stille, og ikke kommunisere ved hjelp av lyd. Nå vet man at dette ikke stemmer. Vågehvalstemmene er metalliske og ulik noe annet dyr, mange forskjellige lyder er identifisert. Men tror at de lager lydene, på 10-9400 Hz, med halsen slik som landpattedyr, selv om de mangler stemmebånd.¹³. Man har observert at hvaler i grupper som forflytter seg sammen, bruker lyd i større grad enn enslige hvaler.¹⁴ Ulike populasjoner av vågehvaler har ulike karakteristiske lyder I vokabularet.¹⁵

Vågehval - vanskelig å studere

De hvalene som oftere er i tettere kontakt med mennesker har også blitt studert mer – særlig delfiner, både i fangenskap og frihet. Delfiner har bl.a. blitt studert i forhold til deres evne til å lære seg å kommunisere med menneskeskapte språk og bruke "begreper", deres kreativitet i lek (f.eks. lek med luftbobler i vann som de manipulerer på ulike måter); hvordan lek og læring overføres fra mor til barn; altruistisk adferd og hevn-adferd.¹⁶.

Følelsesmessige reaksjoner lar seg ikke så lett studere hos dyr som store deler av tiden oppholder seg under vann, beveger seg raskt over store avstander og som man knapt ser mer enn ryggen av i et par sekunder. Forskere har likevel avdekket flere aspekter av hvalenes følelsesmessige reaksjoner – slik som stress, aggresjon, sorg, foreldreomsorg og glede.¹⁷ Ofte oppdages de mest interessante funnene i slike studier ved tilfeldigheter: En eldre spekkhogger-hunn, som forskere hadde fulgt over flere år, døde plutselig mens hun var inne i en vik. Hun ble oppsøkt av sine to sønner i lengre tid. De to hannhvalene returnerte til stedet igjen og igjen, og holdt seg for seg selv – deres adferd fremsto som et tydelig uttrykk for sorg for forskerne som studerte dem.¹⁸

De samme hvalene kommer ofte tilbake, og enkelthvaler kjenner igjen og oppsøker enkelte mennesker.

Vågehvalene er blant de vanskeligste dyrene å studere, og mye av deres adferd er ukjent for mennesker – for eksempel har paringsadferd aldri blitt observert per 2022.¹⁹ Men man har fått anledning til å studere vågehvalenes nysgjerrighet og adferd overfor mennesker – gjennom et forskningsprosjekt ved Great Barrier Reef i Australia som har gått over flere tiår. Her studeres dverg-vågehval, og flere hvaler opptrer ofte sammen.

Hvalene viser stor interesse for dykkere – de svømmer helt inntil, og i visse tilfeller oppholder de seg sammen med mennesker i over ti timer.²⁰ De samme hvalene kommer ofte tilbake, og enkelthvaler kjenner igjen og oppsøker enkelte mennesker. Forskningsprosjektet har også vært i stand til å studere sosial adferd og lekeadferd hvalene i mellom. Deres sosiale grupper ligner delfinenes, hvor faste individer søker sammen i jevnlig. Lek og interaksjon inkluderer å lage rekker av luftbobler, blåse, rulle i vannet, svømme på rygg, "klappe kjever" og lage "piruetter".²¹

Vågehvalens livsløp

Vågehvaler er blant de raskeste hvalene, beveger seg over store avstander, og er vanskeligere å få øye på enn en del andre hvaler.²² Som oftest har man bare observert dem som enkeltindivider eller i grupper med to til fire individer, selv om større ansamlinger av opp til 400 kan dannes ved høye breddegrader. Hannene oppholder seg i andre områder enn hunnene og kalvene i lange perioder av året. Når vågehvalene er på vandring er de bare oppe i overflaten i noen få blåst og er derfor lett å overse. Når de spiser er de oftere i overflaten, og de kommer gjerne opp på samme sted gang etter gang.²³

Den statlige Vitenskapskomiteen slo i 2022 fast at det er "vanskelig å beregne bestandsstørrelse" av vågehval.

Vågehvalen tilhører finnhvalfamilien, som omfatter 6 arter (vågehval, seihval, finnhval, blåhval og knølhval), hvorav 5 forekommer i norske og tilstøtende farvann. Vågehvalen er den minste arten i finnhvalfamilien og kan bli 10-11 m lang. Alle finnhvalene har trekkspilliknende bukfurer under hele munn- og svelgpartiet, som kan utvides når de beiter og tar en munnfull vann og fisk.²⁴ Vågehvalen vandrer nordover til norske farvann for å finne mat. De lever av plankton, krepsdyr og småfisk som sild og lodde. Men de er opportunistiske i matveien, og spiser det som er mest tilgjengelig. Dietten varierer i forhold til sesong, område og fra år til år. Vågehvalen må selv passe seg for å ikke bli angrepet av spekkhoggere.²⁵

Vågehvalene blir kjønnsmodne ved 5-7 års alder. Hunnene får gjerne en unge hvert år, og er drektige i ca. 10 måneder. Vitenskapskomiteen uttalte i 2022 at "kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull" når det gjelder vågehvalen.²⁶ Man vet for eksempel ikke hvor ungene fødes eller hvor de parer seg, men man antar at det er i sydligere farvann i perioden oktober til mars.²⁷ Ungen dier moren i ca. et halvt år.

Drektige hvaler i fare

Dette innebærer at det er en stor sannsynlighet for at hunnene som blir tatt i hvalfangst om våren og sommeren, er drektige – og også er i følge med unge som er avhengig av deres beskyttelse og melk. Vitenskapskomiteen skriver at "mange studier viser en sterk overvekt av hunner i nordatlantisk hvalfangst. Andelen drektige hunner som blir jaktet I Nordøst Atlanteren er høy, og 131 av 350 (37,4%) hunner fanget i 2018 bar foster. Andelen hunner i fangsten 2018 var 77%. I en eldre studie fra Barentshavet var så mye som 94% av de voksne hunnene som ble fanget drektige."²⁸

Vågehvalen er drektige i 10 måneder og ungene dier i 6 måneder. Dette betyr at hvaler som blir skutt i fangst kan være både drektige og i følge med unge.

Hvordan vågehvalkalvene lever etter at de ikke lenger dier moren, vet man ikke mye om – hvorvidt de fortsatt har kontakt med foreldrene ettersom de vokser opp eller om de har mer kontakt med yngre hvaler, er uvisst.²⁹ Men man vet at i løpet av migrasjonen nordover ser hvalene ut til å dele seg ut i fra kjønn og størrelse. Voksne hunner og unger befinner seg ofte mer i kystnære områder, mens voksne hanner ser ut til å bli værende i mer åpne farvann.³⁰ Vågehvalene ses ofte for seg selv, men de er også sosiale og kan ses i mindre grupper. Hvalene lever lange liv, dersom de unngår hvalfangst eller andre farer, og kan bli opptil 50 år gamle.³¹

1. "Whales Before Whaling in the North Atlantic". Roman & Palumbi. Science. Vol 301. Issue 5632. Page 508–510. 2003
2. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22
3. "Whales Before Whaling in the North Atlantic". Roman & Palumbi. Science. Vol 301. Issue 5632. Page 508–510. 2003
4. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22
5. "Climate Change and Migratory Species: A Review of Impacts, Conservation Actions, Indicators and Ecosystem Services". CMS. 2023 (PDF)
6. "State of the World's Migratory Species". CMS. 2024
7. "Origin and evolution of large brains in toothed whales". Marino et al. The Anatomical Record. 2004
8. "A claim in search of evidence: reply to Manger's thermogenesis hypothesis of cetacean brain structure". Marino et al. Biological Reviews. Vol 83. Issue 4. Page 417-440. 2008. / "Total neocortical cell number in the mysticete brain". Eriksen & Pakkenberg. The Anatomical Record. Vol 290. Issue 1. Page 83-95. 2007
9. Marino in "Whales and Dolphins: Cognition, Culture, Conservation and Human Perceptions". Brakes & Simmonds. Routledge. 2011
10. "Into the brains of whales". Simmonds. Applied Animal Behaviour Science. Vol 100. Page 103-116. 2006
11. "Why do whales make sounds?". National Ocean Service. Oceanservice.noaa.gov, per 2022
12. "Acoustic communication networks in marine mammals". Janik in "Animal Communication Networks". McGregor. Cambridge University Press. Page 390-415. 2005
13. "Into the brains of whales". Simmonds. Applied Animal Behaviour Science. Vol 100. Page 103-116. 2006
14. "Grandest of lives: eye to eye with whales". Chadwick. Counterpoint Publisher. 2008
15. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22
16. "A claim in search of evidence: reply to Manger's thermogenesis hypothesis of cetacean brain structure". Marino et al. Biological Reviews. 2008. / "Into the brains of whales". Simmonds. Applied Animal Behaviour Science. Vol 100. Page 103-116. 2006. / "Bubble ring play of bottlenose dolphins (Tursiopstruncatus): implications for cognition". McCowan et al. Journal of Comparative Psychology. Vol 114. Page 98-106. 2000
17. "The dolphin’s smile". Frohoff,  "A death in the family". Rose, "Giving a little latitude". Rose, "The pleasure of their company". Herzing in "The Smile of the Dolphin: Remarkable Accounts of Animal Emotions". Bekoff. Discovery Books. 2000
18. "Into the brains of whales". Simmonds. Applied Animal Behaviour Science. Vol 100. Page 103-116. 2006. / "A death in the family". Rose in "The Smile of the Dolphin: Remarkable Accounts of Animal Emotions". Bekoff. Discovery Books. 2000
19. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22
20. "Grandest of lives: eye to eye with whales". Chadwick. Counterpoint Publisher. 2008
21. "Into the brains of whales". Simmonds. Applied Animal Behaviour Science. Vol 100. Page 103-116. 2006
22. "Grandest of lives: eye to eye with whales". Chadwick. Counterpoint Publisher. 2008
23. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. 1998. / "Foraging ecology of minke whales (Balaenoptera acutorostrata): Composition and selection of prey in the northeast Atlantic". Lindstrøm. Norwegian College of Fishery Science. University of Tromsø. 2001
24. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. 1998
25. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22 (NOAHs oversettelse)
26. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22
27. "Vågehval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 2022
28. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22 (NOAHs oversettelse)
29. "Grandest of lives: eye to eye with whales". Chadwick. Counterpoint Publisher. 2008
30. "Vågehval". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 2022
31. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22 (NOAHs oversettelse)