Lovverket

Oppdatert 19.08.2024

I 1982 vedtok Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) forbud mot hvalfangst, som har vært gjeldende siden 1985. Til tross for dette fortsetter Norge fangst av vågehval. I Norge er også sjøpattedyr som hval unntatt yngletidsfredning.

Norge, Island og Japan er de eneste landene som fortsatt driver med hvalfangst. I Norge reguleres fangsten av Fiskeridepartementet, og er unntatt vernebestemmelsene som gjelder i de fleste andre ville dyr i yngletiden.

Lover som gjelder for hvaler

Både deltakerloven og havressursloven gjelder for hvalfangst. Naturmangfoldloven gjelder i teorien alle pattedyr, noe hvalene er. Det samme gjelder dyrevelferdsloven som også omfatter pattedyr. Les mer om hva de ulike lovene sier om hvalene nedenfor.

Deltakerloven

Deltakerloven er en lov om "retten til å delta i fiske og fangst",1 og erstattet i 1999 "Lov om fangst av hval" (som kom i sin første versjon i 1863).2 Lovens formål er bl.a. å "øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen" og "legge til rette for at høstingen av de marine ressurser". Sjøpattedyr defineres i loven som "marine ressurser".

Havressursloven

Havressursloven gjelder også for hvalfangst, og her er formålet å "å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna".3 I loven står det at "Viltlevande marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige."

Lovene legger føringer for hvordan hvaler og andre havdyr skal utnyttes, men har ikke fokus på dyrevelferd og lite fokus på naturmangfold.

Begge disse lovene er lover som er fokusert på utnytting og som definerer hvalene som "ressurser", ikke dyr med egenverdi. Lovene legger føringer for hvordan hvaler og andre havdyr skal utnyttes, men har ikke fokus på dyrevelferd og lite fokus på naturmangfold (kun "bærekraft"). Viltloven gjelder ikke for sjøpattedyr, men bare "landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr", og formålet er at "viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares."4 Man ser en forskjell i utgangspunktet i lovene for havdyr og landdyr – vernetanken står i teorien sterkere for landdyr, men i praksis blir landdyr også utsatt for storstilt utnytting og desimering. I viltloven er det fastsatt at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden". Dette gjelder dermed ikke for hvaler – som blir tatt livet av i en periode hvor de både kan være i følge med unge, og hvor mange er drektige, ofte høydrektige.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven gjelder i teorien alle pattedyr. Lovens formål er "at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern".5 I paragraf 15 understrekes det at "ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås." Hvaler skal være omfattet av dette.

Dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven gjelder også alle dyr – inkludert hvaler.6 Det betyr at også hvaler skal beskyttes for "fare for unødig påkjenninger og belastninger", og tilkjennes "egenverdi". Paragraf 20 sier kortfattet at "jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte."

Forskrifter som regulerer hvalfangst

Forskrifter er mer utfyllende regler som tilhører en lov. I Norge er det Stortinget som har myndighet til å lage lover, men andre organer kan lage forskrifter, som f.eks. et departement, kommune eller et forvaltningsorgan.

Konsesjonsforskriften

Konsesjonsforskriften regulerer "tillatelse til å drive enkelte former for fiske og fangst", og fangst av vågehval er regulert i § 7-2.7 Her står det at hvalfangere må gjennomgå kurs som Fiskeridirektoratet bestemmer, men at det kan dispenseres. Det står også at båten må være registrert og at minst ett av mannskapene må ha vært på hvalfangst i løpet av de siste 6 årene. Tillatelse til fangst "kan" avslås om man grovt har brutt fiskerilovgivining.

Forskrift om regulering av fangst av vågehval

Forskrift om regulering av fangst av vågehval8 er en årlig forskrift som blir vedtatt på nytt hvert år. Den sier i §1 at "det er forbudt å drive fangst av hval", mens § 2 gjør unntak fra § 1 og setter en årlig kvote. For 2022 var den på 917 vågehvaler. Forskriften sier at fangsten starter 1. april og pågår så lenge Fiskeridirektoratet bestemmer. Dette betyr at hvalene tas livet av i perioden hvor de kan være sammen med sine unger, og når mange av dem er drektige.

Hvalene avlives i perioden hvor de kan være sammen med sine unger, og når mange av dem er drektige.

Forskriften pålegger skipene å ha "ferdskriver", men bare at de "kan" pålegges inspektør. Norske myndigheter har hevdet at kontroll med hvalfangst innebærer bl.a. inspektører på alle fartøyer, rapporteringsplikt til Fiskeridirektoratet og veterinærmessig kontroll av fangsten.9 Til tross for dette bestemte myndighetene at det fra 1. januar 2006 skulle bli tatt i bruk en såkalt "ferdskriver" istedenfor inspektører på skutene. Ferdskriveren registrerer ikke hvor lang tid det tar til døden inntreffer. Dette har derfor ikke blitt rutinemessig registrert i Norge siden 2006. Det finnes en egen Forskrift om bruk av ferdskriver for elektronisk overvåking av fangst av hval10

Forskrift om utøvelse av fangst av vågehval

Forskrift om utøvelse av fangst av vågehval har som formål "å sikre dyrevelferdsmessig forsvarlig avliving av vågehval".11 Forskriften sier at det at det skal avlegges årlig skytterprøve, at kun granatharpun skal brukes, at hvalen skal skytes i "brystpartiet", og at hvaler som lever etter å ha blitt harpunert, skal "snarest mulig" skytes med rifle i hodet. Det er forbud mot å skyte på en ny hval før forrige hval er død. Det er også forskriftsfestet krav til ammunisjon. Det er ikke forskriftsfestet hva som anses som "akseptabel" til tid død.

Norge hadde verdens første hvalfredningslov

Norske myndigheter har opp gjennom tiden innført en rekke lover og regler om hvalfangst. Hvalfangst var til å begynne med svært upopulært i Norge – særlig blant fiskere, som mente at hvalene var til hjelp for å skremme fisker mot land. Den første loven om fredning av hval i verden ble til i nettopp Norge. Hvalfredningsloven gikk ut på at det fra januar 1904 skulle være forbudt å jage eller fange hval i sjøterritoriene utenfor Nordland, Troms og Finnmark. Loven var imidlertid ikke til hinder for at nordmenn drev massiv hvalfangst i internasjonale farvann.

Den første loven om fredning av hval i verden ble til i Norge.

I 1913 ble hvalfredningsloven fornyet. Men politikerne la vekt på at det ikke var av hensyn til hvalene. En politiker uttalte i stortingsdebatten: "Naar vi vil ha fredningsloven fornyet, er det ikke for hvalens skyld; men det er av hensyn til fiskerierne." Hvalfangerne som ville fjerne loven, hadde lite støtte i Stortinget, og loven var gjeldende for ti år frem til 1923.12
Loven ble imidlertid ikke fornyet etter det, og i slutten av 1920-tallet begynte den storstilte vågehvalfangsten langs norskekysten.13 Parallelt med loven som vernet hvaler i deler av Norge, hadde man Lov om fangst av hval (første versjon 1863) for "fangst og ilandbringelse av hval på norsk sjøterritorium​ og for hvalfangst som drives av norsk statsborger​ eller innvåner av riket eller av norsk selskap, lag eller stiftelse utenfor norsk sjøterritorium". Loven tillott massiv fangst – særlig utenfor Norge – men § 2 var likevel "Ingen må​ drive fangst av hval (småhvalfangst) uten tillatelse av departementet."14

Internasjonal rett

Hvalfangst er forbudt globalt av Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) som er internasjoanlt forvaltningsorgan for store hvaler, og hvor Norge er medlem. IWC vedtok i 1982 et moratorium (forbud) mot all hvalfangst, som ble iverksatt i 1985/1986.15 Norge reserverte seg, og bryter derfor denne miljøavtalen. CITES forbød salg av hvalprodukter i 1983 ved å føre ulike hvalarter opp på appendix 1.16 Også dette reserverte Norge seg mot.

Tilsyn og lovbrudd

Man har ingen oversikt over lovbrudd i norsk hvalfangst. Siden 2006 har det ikke vært krav om inspektører om bord i båtene. Det registreres eller rapporteres ikke tid til død for hvalene. Det eksisterer ingen offentlige opplysninger om årlige dyrevelferdsregistreringer ved fangst av hval. Det er dermed ikke noe datagrunnlag for å vurdere brudd på dyrevelferdsloven. Norske myndigheter rapporterte i 2012 at det kan ta opp til 25 minutter for en hval å dø, og at dette gjelder 20% av dyrene.17 Det er dermed uklart om noen form for skadeskyting eller dødslengde blir ansett for brudd på dyrevelferdsloven av norske myndigheter. I 2023 fjernet myndighetene kravet om "ferdskriver" som registrerte antall skudd.18 Dermed er det ingen kontroll på hvalfangsten.

  1. Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). LOV-1999-03-26-15
  2. Lov om fangst av hval. LOV-1939-06-16-7
  3. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). LOV-2008-06-06-37
  4. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). LOV-1981-05-29-38
  5. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). LOV-2009-06-19-100
  6. Lov om dyrevelferd. LOV-2009-06-19-97
  7. Forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). FOR-2006-10-13-1157
  8. Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2022. FOR-2022-03-29-483
  9. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. 1998
  10. Forskrift om bruk av ferdskriver for elektronisk overvåking av fangst av hval. FOR-2007-03-14-297
  11. Forskrift om utøvelse av fangst av vågehval. FOR-2022-04-01-511
  12. "Den norske hvalfangerforening. Etablering og de første virkeår". Frøyen. Universitetet i Sør-Øst Norge. 2021
  13. "Hvalfangst". Store Norske Leksikon. Snl.no. 07.01.22
  14. Lov om fangst av hval. LOV-1939-06-16-7
  15. "Commercial Whaling" International Whaling Commission. Iwc.int, per 2024
  16. "Proposal from Japan to transfer Minke Whales". Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES). April 2000 (PDF)
  17. "The Norwegian Minke Whale Hunt 2011 and 2012. Studies on Killing Efficiency in the Hunt". Øen & Knudsen. NAMMCO Expert Group Meeting to Assess TTD Data of Large Whales. 2015 (PDF)
  18. "Nå kan redere skrote ferdskriverne". Kystmagasinet.no. 09.01.23