Økologi og klima

Oppdatert 27.08.2024

Stikk i strid med norske myndigheters påstand om at hvalfangst gir "balanse" i havet, viser ny forskning at hvaler er viktige for sunne hav-økosystemer og havets evne til å motvirke klimaendringene. Samtidig kan klimaendringene være en trussel mot hvalene selv. Norske forskere innrømmer at man vet lite om hvordan vågehvalbestanden utvikler seg.

I flere tiår har norske myndigheter påstått at hvaler må tas livet av fordi de ellers spiser "store mengder fisk som er mat for andre arter", og at "hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene"¹ Myten om at det blir "for mange" hvaler uten fangst, tilslører det faktum at det før den industrielle hvalfangsten var langt flere hvaler – som sameksisterte med sunnere fiskebestander.

I flere tiår har norske myndigheter påstått at "hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene".

Man har beregnet at det før hvalfangsten var ca. 240 000 knølhvaler, 360 000 finnhvaler og 265 000 vågehvaler bare i Nord-Atlanteren.² I dag finnes bare 12 000 knølhvaler,³ 50 000 finnhvaler,⁴ mens det finnes 180 000 vågehvaler.

Ikke nok kunnskap om hvalene

Vågehvalbestanden har økt de siste årene – men dette er ikke fordi det blir flere hvaler, men tvert imot fordi en større del av den totale bestanden på 200 000 dyr i hele verden, nå trekker lenger nord. Vitenskapskomiteen rapporterte i 2022 at man har dårlig kunnskap om vågehvalbestanden: "Det er derfor vanskelig å beregne bestandsstørrelse, bestandsstruktur og bestandsutvikling med sikkerhet. Kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull."⁵

Før den industrielle hvalfangsten var det langt flere hvaler som sameksisterte med sunnere fiskebestander.

Argumentet om å redusere sjøpattedyrpopulasjonene for å oppnå antatte fordeler for fiskeriene kan ikke forsvares med forskning⁶

Allerede i 1995 underskrev 97 forskere fra 15 land et opprop om at "overfiske forblir det eneste vitenskapelige demonstrerte miljøproblem når det gjelder kollaps av fiskebestander."⁷ Også i Norge har forskere reagert på myndighetenes forsøk på å "skylde" på sjøpattedyr: Terje Lislevand, doktor i zoologisk økologi ved UiB, har eksempelvis uttalt: "Sel- og hvalfangst for å øke fiskebestandene er både et oppkonstruert behov, og basert på en overforenkling av økologiske prosesser."⁸ Nyere forskning på hvaler viser at realitetene er stikk i strid med det norske myndigheter i alle år har påstått.

Hvaler gir sunnere hav og motvirker klimaendringer

Fokus på hvor viktige ville dyr er for opprettholdelse av sunn natur blir større. I 2023 publiserte forskere en artikkel som fokuserte på viktigheten av at ville dyrearter får bygge seg opp for å støtte opp under økosystemtjenester. Forskerne skriver: "We present scientific evidence showing that protecting and restoring wild animals and their functional roles can enhance natural carbon capture and storage."⁹

Ny forskning viser at hvaler spiller en essensiell rolle for havets økosystemer. De øker til og med havets evne til karbonfangst, som er viktig for å motvirke klimaendringene. Hvalene transporterer næringsstoffer fra havdypet opp til havoverflaten, slik at planteplankton kan vokse. Forskere har kalt dette for "hvalpumpen". Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson skriver i boken "På naturens skuldre" (2020): "Slik trærne i Amazonas er en biologisk pumpe som påvirker vannets evige kretsløp, driver de store hvalene et pumpesystem som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet."¹⁰

Hvaler har lignende funksjon for økosystemene i havet som trærne i Amazonas regnskoger har på land.

Hvalene fører til vekst av planteplankton. Planteplankton binder CO₂, og er basis for annet liv i havet. Gjennom fotosyntesen produserer planteplankton halvparten av jordens oksygen, og binder 37 milliarder tonn CO₂årlig. Dette tilsvarer mengden CO₂ som blir tatt opp av 1,7 trillioner trær… Når hvaler svømmer til overflaten etter å ha beitet på dypt vann, bærer de med seg næringsstoffer som plankton trenger for å gro – inkludert nitrogen og jern.¹¹

Islandsk forskning forsvarer hvalene

Universitetet på Island publiserte i 2023 en rapport i forbindelse med politisk debatt om hvalfangst.¹² Rapporten peker på hvalenes rolle i å øke havets evne til å binde CO₂, og slår fast at: "Det kan trygt konkluderes med at hvaler generelt sett har en positiv effekt på økosystemer og gir økosystem tjenester som kan fremme biologisk mangfold og fruktbarhet i marine økosystemer."

"Det kan trygt konkluderes med at hvaler generelt sett har en positiv effekt på økosystemer."

- Dr. Edda Elísabetu Magnúsdóttir

Norsk forskning forsvarer hvalene

I 2023 kom også en norsk studie som viser at vågehvaler rundt Svalbard gir fra seg 600 tonn avføringen daglig. Dette inneholder store mengder næringsstoffer som er viktige for økosystemet i havet. De 15 000 vågehvalene som befinner seg rundt Svalbard om sommeren, bidrar med 10 tonn fosfor og 7 tonn nitrogen hver dag. Dette bidrar til 4 % av den daglige produksjonen av planteplankton i området. Forskerne kaller det "et ganske solid bidrag".¹³

Havet trenger flere hvaler

Havet trenger flere levende hvaler – men havets økosystemer gavnes også av at hvalene får dø naturlig, og ikke fjernes fra havet ved fangst. Mens landdyr frigjør CO₂ fra kroppen til atmosfæren når de dør, synker døde hvaler til bunnen av havet, og bidrar gjennomsnittlig til å lagre 33 tonn CO₂ på havbunnen.¹⁴

Når hvaler fanges og tas på land, blir dette karbonet frigjort til atmosfæren. Om hvalbestandene får vokse til størrelsen de hadde før industriell hvalfangst, viser studier at synkende hvalkropper kan lagre 160 000 tonn CO₂ årlig.¹⁵

Hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill.

Hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill – fordi krill og flere andre arter gavnes av økt produksjon av planteplankton.¹⁶

En studie om bardehvaler fra 2021 uttrykker det slik: "Reetablering av bardehvalbestander og deres gjenvinning av næringsstoffer kan øke produktiviteten og gjenopprette økosystemfunksjonen som ble tapt under hvalfangsten på 1900-tallet."¹⁷ Hovedforsker Matthew Savoca ved Stanford Universitet uttalte til forskning.no: "Det vil ikke bare bli mer krill. Det blir mer fisk og et sunnere økosystem"¹⁸

Norges visjon om "mer fisk til oss"

I alle år hvor NOAH har jobbet mot sel- og hvalfangst, har norske politikere forsvart fangsten med at den er "nødvendig" for at ikke sjøpattedyrene skal "spise opp fisken". Men selv før den nye forskningen som viser at hvaler tvert imot bidrar til sunnere økosystemer, har denne argumentasjonen stått på sviktende grunn.

Stortingsmelding slår hull på politiske myter

I Stortingsmeldingen om sjøpattedyr av 2004 kom et mer nyansert bilde frem enn de forenklede påstandene som politikere ofte fronter i mediene: "Dersom man antar at dagens fangst er for liten til å ha vesentlig bestandsregulerende effekt, vil en full stopp i fangstnæringene følgelig heller ikke medføre vesentlig økning av bestandene av grønlandssel utover dagens nivåer. Bestanden av vågehval må forventes å stabiliseres på et noe høyere nivå enn dagens. Med en slik forutsetning vil heller ikke lønnsomheten i andre fiskerier endres vesentlig som følge av fangststopp.(…) Dagens fangstnivå antas ikke å ha vesentlig bestandsregulerende effekt og kan derfor ikke begrunnes ut fra hensynet til andre ressurser."¹⁹ Regjeringen innrømmet med andre ord at full fangst-stopp på sjøpattedyr ikke anses å medføre den kollaps i fiskebestander som politikerne utad hevdet.

Regjeringen innrømmet at full fangst-stopp på sjøpattedyr ikke anses å medføre den kollaps i fiskebestander som politikerne utad hevdet.

Imidlertid hadde politikerne fortsatt en idé om at fiskeriene kunne få "mer fisk" i fremtiden om sjøpattedyr ble "holdt nede". Stortingsmeldingen beskrev ulike modeller for fremtidige strategier, og økt fangst av sel og hval, var blant disse: "En reduksjon av topp-predatorene vil kunne ha gunstig effekt på flere bestander av kommersielt høstbare fiskebestander. (…) Forvaltning av sjøpattedyr ut fra hensynet til andre ressurser kan dermed begrunnes med mulighet for økt lønnsomhet i andre deler av fiskerinæringen."²⁰

Norges modeller kritiseres

Stortingsmeldingen beskriver matematiske simulasjonsmodeller over hvor mye mer fisk enn i dag som vil kunne tas av fiskeindustrien dersom man fjerner enda flere sjøpattedyr. Det opplyses i stortingsmeldingen at disse modellene er "under revisjon".²¹

Norges hypoteser og modeller for forvaltning kritiseres også i internasjonale forskningsartikler.

Modellene ble derimot kritisert av forskerne som selv har laget dem, i sluttrapporten for prosjektet skriver de at to av tre simuleringer er "urealistiske ut fra de historiske dataene" og at modellen ikke "kan gi pålitelige resultater."²² Norges hypoteser og modeller for forvaltning kritiseres også i internasjonale forskningsartikler, og den empiriske forskningen som eksisterer viser tvert imot at mer sjøpattedyrfangst ikke betyr "mer fisk til oss".²³

I 1997 forsvarte statsminister Gro Harlem Brundtland Norges hvalfangst med ordene "det er ingen annen basis for politiske avgjørelser enn de beste tilgjengelige vitenskapelige dataene."²⁴ Hvalforskere Peter Corkeron kontret dette med: "De beste tilgjengelige vitenskapelige dataene gir ikke noe grunnlag for å hevde at høsting av havpattedyr skulle være en hovedkomponent i en økosystembasert tilnærming til forvaltning av fiskeriene i Barentshavet."²⁵

Fisk, hval og menneske

Tanken om å jakte på predatorer for å få mer utbytte av "byttedyr", har dessverre holdt seg lenge i Norge, til tross for faglig motstand. Zoolog Terje Lislevand ved UiB har tatt et oppgjør med denne tankegangen, og skriver: "Realiteten er at det ikke finnes forskningsresultater som viser at fangst på marine pattedyr gjør situasjonen bedre for fiskeriene. Oppfatningen om at det blir mer fisk til oss bare vi fjerner en del sel og hval vitner om et forenklet og urealistisk syn på økologi generelt, og på havet som økosystem spesielt (…) Ut fra mangelen på empiri som kan underbygge påstanden er det overraskende at myndighetene og andre i så stor grad holder fast ved at norsk hval- og selfangst er en nødvendighet. I tillegg til å være feil, er påstanden problematisk fordi den tar oppmerksomhet bort fra reelle problemer i det marine miljø, nemlig overfiske og forurensing."²⁶

Et syn på sjøpattedr som "ødeleggende" for andre arter i de økologiske systemene de er del av, er for lengst utdatert.

Et syn på sjøpattedyr som "ødeleggende" for andre arter i de økologiske systemene de er del av, er for lengst utdatert. Forskning har vist at fiskepopulasjonene påvirker hverandre mer innbyrdes enn de påvirkes av sjøpattedyrenes predasjon.²⁷ Havpattedyrenes konsum av fisk er ikke en bekymring for dem som virkelig er opptatt av biologisk mangfold i havet.

Overfiske skader fisker og hvaler

Bekymringen er derimot menneskenes overfiske som fortsetter å tappe havene for levende liv.²⁸ Per i dag er vi midt i en naturkrise, og det fremstår etterhvert hvor meningsløst det er å late som om andre dyrearter har "skyld" i et scenario der vår egen overutnytting har blitt en drivende kraft for dramatisk endring av økosystemer.

Per 2019 beskrev FNs miljøpanel (UNEP) at 30 % av alle fiskebestander er overfisket, mens 60 % blir utnyttet til det maksimale.

På global basis var 75 prosent av alle kommersielt attraktive fiskepopulasjoner delvis eller fullt overbeskattet allerede i 2000.²⁹ Situasjonen har ikke bedret seg 20 år etter. Per 2019 beskrev FNs miljøpanel (UNEP) at 30 % av alle fiskebestander er overfisket, mens 60 % blir utnyttet til det maksimale - i tillegg har klimakrisen forårsaket havforsuring og økte havtemperaturer, som begge ødelegger for livet i havet.³⁰ Som David Attenborough skriver i sin bok "Et liv på vår planet" (2020): "90 % av fiskebestandene er enten overfisket eller har nådd grensen for hva de tåler."

Kilmaendringer

Selv om hvalene kan motvirke klimaendringene, skades de også av dem. I stadig større grad har også klimaendringer kommet på listen over de største utfordringene for livet i havet. Mange ulike fiskearter blir sterkt påvirket av klimaendringer, og andre dyr som hvaler kan bli negativt påvirket av dette.³¹

En forskningsartikkel fra 2022 slår fast at "klimaendringer har direkte påvirkning på beitemulighetene til sjøpattedyr (lavere antall byttedyr), leder til tapte habitater og tvinger sjøpattedyr til å flytte til andre beiteområder."³²

Klimaendringene har direkte påvirkning på beitemulighetene til sjøpattedyr.

Ved lansering av norsk rødliste i 2021, uttalte Polarinstituttet at "tiden er nå" hvis man skulle redde de arktiske sjøpattedyrene – både seler og hvaler.³³ FNs "Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals" (CMS) utga en rapport i 2023 som viste at migratoriske arter er særlig utsatt for klimaendringer.³⁴ Blant annet vil "temperaturøkning føre til endringer i reproduksjon og overlevelse av krill, og har negativ innvirkning på havpattedyr og sjøfugler". Endringer i havstrømmer vil også påvirke sjøpattedyr negativt.

Bifangst, miljøgifter og andre trusler

Hvaler trues også av miljøgifter, plastforurensing (bl.a. fra fiskeindustrien), lydforurensing fra bl.a. olje- og gassindustri og militæret,³⁵ kollisjon med skip,³⁶ og ikke minst bifangst i fiskeredksaper.³⁷ Den internasjonale hvalfangstkommisjonen anslår at 300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig, og at dette nå er den største trusselen mot dem. Men data for total påvirkning av bifangst på ulike dyrearter finnes ikke.³⁸

Hvaler trues også av miljøgifter, plastforurensing, lydforurensing, kollisjon med skip og ikke minst bifangst.

Når det gjelder lyd-forurensing, begynner man først nå å forstå rekkevidden av dette: Siden 1970-tallet har lav-frekvent støy fra skipspropeller økt med 30 ganger. Lav-frekvente lyder rekker langt, og forstyrrer kommunikasjonen til havpattedyr. Også bruk av militære sonarer, bygging og drifing av oljeplattformer og vindturbiner til havs, og til og med flyplasser nær havet, lager støy som alvorlig forstyrrer hvalene og andre havdyr.

300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig.

Forskning har vist at havpattedyr forenkler språket sitt og gjentar beskjedene sine flere ganger i områder med høyt støynivå – de sliter rett og slett med å kommunisere med hverandre, på samme måte som mennesker som sliter med å kommunisere over en dårlig telefonlinje. Støyen påvirker også migrasjonstrutene til flere arter, og både fisker og hvaler blir forvirret og kommer ut av kurs. En studie fra 2017 viser at noen hvalarter unngår å spise i områder på grunn av støy, spekkhoggere reduserer næringssøket med opp til 25 % når det er støyende båter i nærheten.³⁹

Det haster å beskytte hvalene

Hvalfangsten klarte å redusere hval-biomassen i havet med 85 %, og populasjonsreduksjonen på artsnivå var fra 66 til over 90 %.⁴⁰ Mange av populasjonene sliter fortsatt, og vil på tross av vern ikke klare å nå halvparten av nivået de var på før hvalfangsten, innen 2100, i følge en 2017-studie.⁴¹

Hvalfangsten klarte å redusere hval-biomassen i havet med 85 %, og populasjonsreduksjonen på artsnivå var fra 66 til over 90 %.

VKM (2022) konkluderer med at vågehvalen møter et mangfoldig trusselbilde: "Vågehvalen påvirkes negativt av å bli påkjørt av båter, av å havne som bifangst eller på andre måter sette seg fast i fiskeutstyr eller søppel, og av støy og forurensning. Det er imidlertid uvisst hvordan dette påvirker på bestandsnivå. Historisk sett førte hvalfangst til en sterk reduksjon av bestanden og det er fortsatt en betydelig årsak til unaturlig dødelighet. De langsiktige konsekvensene av forurensning og klimaendringer er ukjent."⁴²

De fremste truslene er jakt og forurensing, tett fulgt av klimaendringer.

I 2024 kom en større rapport fra CMS om truslene som bl.a. hvalene står overfor.⁴³ Den stadfestet at en femtedel av verdens migratoriske arter står i fare for å utryddes, og hele 97 % av havdyrene er i fare. De fremste truslene er jakt og forurensing, blant annet fra landbruk, tett fulgt av klimaendringer. Rapporten skriver: "The urgency for action to protect and conserve these species becomes even greater when we consider the integral but undervalued role they play in maintaining the complex ecosystems that support a healthy planet." Med det samlede trusselbildet mot hvaler, og kunnskapen om hvor viktige de er for miljøet, er det uforståelig at de fortsatt utsettes for fangst basert på utdaterte forestillinger.

1. "Lavere vågehvalkvote i 2022". Regjeringen.no. 20.02.22
2. "Whales Before Whaling in the North Atlantic". Roman. Science. 301 (5632). 508–510. 2003
3. "Humpback whale (Megaptera novaeangliae)". Norwegian Polar Institute. Npolar.no, per 2024
4. "Fin Whale". North Atlantic Marine Mammal Commission. Nammco.no, per 2024
5. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22
6. "Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?". Gerber et al. Science. Vol 323. Page 880-881. 2009. / "Marine Mammals and Fisheries: The Role of Science in the Culling Debate". Lavigne in "Marine Mammals: Fisheries, Tourism and Management Issues". Gales et al. CSIRO Publishing. 2003
7. "11th Biennial Conference on the Biology of Marine Mammals". December 1995
8. "Kronikk: Nødvendig med norsk hval- og selfangst?". Forskning.no. 15.05.09
9. "Trophic rewilding can expand natural climate solutions". Schmitz et al. Nature Climate Change. Vol 13. 2003
10. "På naturens skuldre". Sverdrup-Thygeson. Kagge Forlag. 2020
11. "The Whale Pump: Marine Mammals Enhance Primary Productivity in a Coastal Basin". Roman & McCarthy. PLoS ONE. 5(10). e13255. 2010. / "Nature’s Solution to Climate Change". Chami et al. Finance and Development. 2019 (PDF)
12. "Whales in the marine ecosystem". Magnúsdóttir. Rapport for Islands Mat-, landbruk- og fiskeridepartement. 2023
13. "Nutrient concentrations in minke whale faeces and the potential impact on dissolved nutrient pools off Svalbard, Norway". Freitas et al. Progress in Oceanography. 2023
14. "Nature’s Solution to Climate Change". Chami et al. Finance and Development. 2019
15. "The Impact of Whaling on the Ocean Carbon Cycle: Why Bigger Was Better". Pershing et al. PLoS ONE. 5(8). e12444. 2010
16. "Whales maintained a high abundance of krill; both are ecosystem engineers in the Southern Ocean". Willis. Marine Ecology Progress Series. 513. 51-69. 2014
17. "Baleen whale prey consumption based on high-resolution foraging measurements". Savoca et al. Nature. 03.11.21
18. "De største hvalene spiser mye mer enn antatt". Forskning.no. 11.11.21
19. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Kap 4. Alternative modeller for forvaltning: 4.2.1 - 4.2.4
20. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Kap 4. Alternative modeller for forvaltning: 4.2.1 - 4.2.4
21. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Kap 3. Tilstandsbeskrivelse: 3.5.1
22. "ScenarioC-sluttrapport". Aldrin & Schweder. Norsk Regnesentral. Projects.nr.no. 2005
23. "Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?". Gerber et al. Science. Vol 323. Page 880-881. 2009. / "Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial". Corkeron. Biology Letters. 5: 204–206. 2009
24. "The scientific underpinning of policy". Brundtland. Science. 277. 457. 1997
25. "Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial". Corkeron. Biology Letters. 5: 204–206. 2009
26. "Kronikk: Nødvendig med norsk hval- og selfangst?". Forskning.no. 15.05.09
27. "Competition among fishermen and fish causes the collapse of Barents Sea capelin". Hjermann et al. Proceedings of the National Academy of Sciences. 101(32). 2004a 11679-11684. 2004. / "Food web dynamics affect Northeast Arctic cod recruitment". Hjermann et al. Proceedings of the Royal Society B. 274. 661-669. 2007
28. "Historical overfishing and the recent collapse of coastal ecosystems". Jackson et al. Science 293:629-638. 2001
29. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2000". Food and Agriculture Organization of the United Nations. 2000
30. "A Plan of Action for sustainable fisheries and oceans trade". UN Environment Programme. 09.09.19
31. "Indirect climatic forcing of the Barents Sea capelin: a cohort effect". Hjermann et al. Marine Ecology Progress Series. 273. 2004b 229-238. / "The population dynamics of Northeast Arctic cod (Gadus morhua) through two decades: an analysis based on survey data". Hjermann et al. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 61. 2004c 1747-1755. 2004
32. "Climate change and cetacean health: impacts and future directions". Kebke et al. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences. 2021
33. "Threats to marine mammals in a time of rapid change". Kovacs. Norsk Polarinstitutt. Lanseringskonferansen 2021
34. "Climate Change and Migratory Species: A Review of Impacts, Conservation Actions, Indicators and Ecosystem Services". CMS. 2023
35. "Environmental Concerns". International Whaling Commission. Iwc.int
36. "Ship Strikes: collisions between whales and vessels". International Whaling Commission. Iwc.int
37. "Whale Entanglement - Building a Global Response". International Whaling Commission. Iwc.int
38. "Bycatch". International Whaling Commission. Iwc.int
39. "Can we fix our ocean noise problem?". Future planet. Bbc.com. 13.07.22
40. "Ocean warming threatens southern right whale population recovery". Agrelo et. al. Science Advances. Vol. 7. No 42. 15.10.21
41. "Endangered whales won't reach half of pre-hunting numbers by 2100, study says". Theguardian.com. 22.08.17
42. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022: 01. 15.02.22
43. "State of the World's Migratory Species". CMS. 2024