Spørsmål og svar

Oppdatert 26.08.2024

Hvalfangsten er en form for utnytting av dyr som norske myndigheter har fremmet, nesten for enhver pris. Som ledd i denne promoteringen har myndighetene kommet med påstander om hvalene og fangsten som rett og slett ikke er korrekte.

NOAH har jobbet mye med å korrigere offentlig feilinformasjon, og spre forskningsbasert kunnskap om hvaler. Under finner du noen utvalgte spørsmål og svar - både påstander fra Nærings- og fiskeridepartementet og spørsmål som NOAH har fått fra publikum.

Hvorfor er hvaler viktige for havet?

Alle dyr er viktige i sine økosystemer og for seg selv, men nyere forskning viser at hvalene også er svært viktige for hele havets økosystem og havets evne til å ta opp og lagre klimagasser. Det er fordi de driver næringsvandringer fra dypet og opp, og også lange vandringer i verdenshavene. Hvalene frigjør næringsstoffer som planteplankton trenger for å vokse – og planteplankton er basis for annet liv og tar opp CO2.

Hvor gode kognitive evner har hvaler?

Hvaler er høyt utviklede pattedyr, med sosiale liv og velutviklede kognitive evner. For eksempel viser anatomiske studier at vågehvalhjernen og menneskehjernen har lik tykkelse på visse hjernestrukturer (deler av neocortex) som har med bearbeiding av informasjon å gjøre. Det er beskrevet at hvaler generelt har mye "gliaceller", som forbindes med læring. Det er funnet "spindelceller" i hvalhjerner, en celletype man også antar har noe å si for utvikling av visse kognitive evner.1

Hvilke hvalarter utsettes for fangst i Norge i dag?

Nordatlantisk vågehval (Balaenoptera acutorostrata) er den arten som utsettes for hvalfangst i Norge. Les mer om de andre hvalartene som finnes i Norge her.

Er vågehvalen utrydningstruet?

Vågehvalen er oppført som "livskraftig" både på den norske og internasjonale rødlisten, men bestandstrenden, altså om bestanden er økende eller synkende, er ukjent.2 Bestanden ligger langt under det den var før kommersiell hvalfangst startet. Det anslås at før den industrialiserte utnyttingen av havdyr startet, var det omkring 265 000 vågehvaler bare i Nord-Atlanteren,3 mens i dag anslås bestanden å ligge på omkring 150 000 individer.4 Den globale bestanden er på rundt 200 000 individer.5

I hvalfangstsesongen, mellom april og september, er mange av hunnhvalene drektige, og de kan også være i følge med unger. I 2021 drepte norske hvalfangere 577 vågehvaler, av disse var hele 77 % av hunner og en stor del av disse var drektige.6 Ulike studier viser at mellom 37 og 94 % av hunnene er drektige når de skytes.7 I tillegg til å være uetisk, vil det å drepe drektige dyr fjerne en del av neste generasjon hvaler, og det blir vanskeligere å gjenopprette bestanden til den opprinnelige størrelsen.

Hvorfor drives det hvalfangst?

Det drives hvalfangst fordi noen vil tjene penger på det. Lønnsomheten er imidlertid lav fordi nesten ingen spiser hvalkjøtt. Industrien har blitt subsidiert tidligere, og det har blitt brukt statlige penger på å promotere hvalkjøtt, men disse subsidiene ble avsluttet i 2020.8 Det kan synes som om hvalfangsten nå drives mest for "tradisjonens" skyld.

Hva brukes hvalkjøtt til?

Til tross for at norske myndigheter har brukt store summer på markedsføring av hvalkjøtt, rapporterer næringen at det er stadig vanskeligere å få solgt kjøttet.9 Den synkende etterspørselen etter hvalprodukter gjør at hvalfangerne må se seg om etter nye måter å bli kvitt kjøttet på. Av de omkring 600 tonnene med kjøtt fra hvalfangstsesongen 2020, ble omkring 164 tonn solgt på det norske markedet, mens 220 tonn ble eksportert til Japan, som er et av få land, ved siden av Island og Færøyene, som tillater import av hvalkjøtt. I resten av verden er kjøp og salg av hvalkjøtt forbudt etter den internasjonale konvensjonen om handel med ville arter (CITES). Dokumenter NOAH har fått innsyn i viser at 6 tonn hvalkjøtt ble fraktet til Svalbard i august 2021 for å brukes som hundefôr. Noen selskaper selger hvalolje og rått hvalkjøtt til hunder på nett. I tillegg har norske hvalfangere innrømmet at dumping av deler av hvalskrotter (kjøtt, spekk, bein osv.) i havet er vanlig praksis.10

Er hvalfangsten "human"?

Nei, det er smertefullt å bli truffet av en granatharpun som eksploderer i brystet. Studier viser at omkring en femtedel av dyrene ikke dør umiddelbart og at noen lever i opptil 25 minutter med store skader og smerter før de dør. Gjennomsnittlig lever hvalene ett minutt etter at granatharpunen eksploderer.11 Men i realiteten vet man ikke hvor lenge hver enkelt hval lider i praktisk fangst, fordi det ikke registreres. Hvalfangst er kritisert av veterinærer og biologer verden over, og i 2017 skrev EU-landene til Norge med oppfordring til å stoppe hvalfangst bl.a. fordi den "forårsaker alvorlig lidelse for individuelle dyr".12

Hva er spesielt med fangstmetodene?

Det er noen særegne trekk ved hvalfangsten som man bør være klar over: Den eksploderende granatharpunen som brukes kan ofte skade dyrene istedenfor å drepe dem og kan forårsake langvarige lidelser. Risikoen for dette er stor under den kommersielle fangsten, hvor skytteren ofte har kun sekunder til å sikte og hvor forholdene på havet gjør det vanskelig å treffe målet.13

Er hvalfangsten "godt kontrollert"?

Myndighetene gir inntrykk av at hvalfangsten er kontrollert av inspektører, men etter 2006 har det ikke vært påbudt med inspektører, kun elektronisk "ferdskriver". Data rundt skytingen, og hvor lang tid det tar før hvalene dør, blir ikke registrert.

Er hvalfangst "bærekraftig"?

Myndighetene og aktører i næringen hevder ofte at norsk hvalfangst er bærekraftig. Men selv om vågehvalbestanden ikke er på randen av utryddelse nå, vet vi at hvalene påvirkes negativt av en rekke ting som kollisjoner med skip, plast i havet, forurensing og klimaendringer (i tillegg til hvalfangst). I februar 2022 kom Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ut med en rapport om den globale bestanden av vågehval. Denne rapporten viser hvor lite vi faktisk vet om vågehvalbestanden og at det er store kunnskapshull om arten. I rapporten konkluderes det med: "Kunnskapsgrunnlaget for vågehval er i stor grad basert på forholdsvis få observasjoner innen geografiske områder som utgjør bare deler av utbredelsesområdet. Det er derfor vanskelig å beregne bestandsstørrelse, bestandsstruktur og bestandsutvikling med sikkerhet. Kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull."14 Videre står det: "Vågehvalen påvirkes negativt av å bli påkjørt av båter, av å havne som bifangst eller på andre måter sette seg fast i fiskeutstyr eller søppel, og av støy og forurensning. Det er imidlertid uvisst hvordan dette påvirker på bestandsnivå. Historisk sett førte hvalfangst til en sterk reduksjon av bestanden og det er fortsatt en betydelig årsak til unaturlig dødelighet. De langsiktige konsekvensene av forurensning og klimaendringer er ukjent."Det er altså usikkerhet rundt hvordan bestanden utvikler seg og hvordan den påvirkes av ulike negative faktorer. Med tanke på at hvaler er arter som reproduserer seg sakte, tar det lang tid å bygge opp en bestand igjen og dette gjør bestanden sårbar. Når man samtidig dreper mange drektige hunner vil dette bidra ytterligere til å holde bestanden nede.

Nyere forskning viser i tillegg at hvalene er svært viktige for hele havets økosystem og havets evne til å ta opp og lagre klimagasser. Det er fordi de driver næringsvandringer fra dypet og opp, samt lange migrasjoner i verdenshavene. Gjennom hvalenes vandringer sirkuleres næringsstoffer som er viktig for blant annet plankton. Planteplankton er grunnsteinen i alle næringskjedene på det åpne havet og de står for en betydelig andel av verdens oksygenproduksjon og er viktig for havets evne til å binde CO2. Det Internasjonale Pengefondet har på bakgrunn av dette kalt hvalene for "Naturens løsning på klimaendringene."15 I lys av både VKMs funn om mangelen på kunnskap om vågehvalbestanden og ny forskning på viktigheten av levende hvaler, er det tydelig at å betegne hvalfangst som "bærekraftig" er villedende og feilslått.

Er hvalfangst "miljøvennlig"?

Når hvalfangerne eller norske myndigheter kaller det "miljøvennlig" å drive fangst på en allerede sterkt redusert dyreart til tross for at et verdensomfattende forbud er innført, og mens vi har både klimakrise og naturkrise, er det direkte feil. Hvalene er en naturlig del av faunaen – det gavner ikke miljøet i havet at hvalene blir drept av mennesker. Tvert imot har nyere forskning funnet at det gagner miljøet av hvalene får leve og får dø naturlig. Om hvalbestandene får vokse til størrelsen de hadde før industriell hvalfangst, viser studier at hvaler som får dø naturlig og synker til bunn kan lagre hele 160 000 tonn CO2 årlig. Hvalkropper som ligger igjen på havets bunn kan også gi grobunn både til helt unike arter og hele økosystemer. Hvalfangstindustrien har helt klart redusert antallet fallende hvalkropper på dyphavet. Effekten av dette på bunnlevende arter er ikke veldig godt forstått, men det anslås at fjerning av store hvaler kan ha redusert den totale biomassen i dyphavet med mer enn 30 %. Ifølge havforsker Matthew Savoca ved Stanford Universitet kan økende bestander av hvaler kunne sette i gang en "grønn bølge" i økosystemet i havet, dersom bestandene kommer opp mot nivået de var før hvalfangsten nesten utryddet dem.16

Utgjør mengden fisk som hvalene spiser direkte tap for fiskeriene?

Det virkelige spørsmålet burde være: Utgjør den mengde fisk som fiskeriene håver på land direkte tap for miljøet i havet? Svaret på dette er selvsagt ja – fiskeriene har bidratt til krise i flere fiskebestander og påvirket en rekke andre arter som blir tatt som "bifangst".17 Samspillet mellom artene i havet er komplisert, og andre fiskearter påvirker hverandre mer enn sjøpattedyrene påvirker disse artene.18 Derimot har hvalene en annen påvirkning; de resirkulerer næringsstoffer som bidrar til at mengde planteplankton øker– og gir grunnlag for flere fisker av ulike arter. Hvaler er svært viktige for sunne hav.

Er hvalfangst "nødvendig"?

Hvalene drepes for "tradisjon" og for å få hvalkjøtt – til tross for at nesten ingen spiser det lenger. Politikeres og næringens påstander om at hvalfangst er "nødvendig" av miljøhensyn er direkte feil; å la hvalene leve i fred er nødvendig av miljøhensyn. Over de senere årene har denne påstanden sjeldnere kommet fra myndighetshold.

Hvorfor bør hvalfangst stoppe?

Dyr føler smerte og frykt på samme grunnleggende måte som oss selv, og de kjemper for sitt liv som vi ville ha gjort.19 Man har ingen logisk grunn til ikke å ta hensyn til disse evnene hos andre dyr. Men hvalfangsten påfører hvalene store smerter, ofte over lengre tid. Samtidig har ny forskning vist at hvalene er viktige for havets økosystemer og evne til å binde klimagasser – havet trenger flere hvaler. Det er et verdensomspennende forbud mot hvalfangst fordi hvalbestandene er på et betydelig lavere nivå enn det de var før fangst, men Norge bryter dette forbudet.

Hva synes nordmenn om hvalfangst?

I september 2021 bestilte NOAH og to internasjonale samarbeidspartnere, Animal Welfare Institute og Whale and Dolphin Conservation, en opinionsundersøkelse av Respons Analyse for å kartlegge nordmenns holdninger til hvalfangst.20 Undersøkelsen viste at nordmenn er svært kritiske til hvordan hvalfangsten gjennomføres. For eksempel var 65 % enige i at det er uakseptabelt at 1 av 5 hvaler ikke dør med en gang når de blir skutt av harpunen og at noen av hvalene lever i opptil 25 minutter. 63 % fant det uakseptabelt at over to tredjedeler av de drepte hvalene er hunner, hvorav mange er drektige. Over halvparten av de spurte mente at kunnskap om hvalens økologiske rolle bør føre til redusert hvalfangst. Undersøkelsen viste at interessen for å spise hvalkjøtt er lav og synkende; kun 2 % oppga at de spiser hvalkjøtt ofte, ned fra 4 % i 2019 og 7 % i 2009. Ingen under 35 år svarte at de spiser hvalkjøtt ofte.

Hva gjør NOAH for å hjelpe hvalene?

NOAH har siden starten jobbet for å få slutt på hvalfangst – vi jobber med opinion, media og politikere. Vi avholder markeringer og sender inn høringssvar. NOAH jobber også internasjonalt og samarbeider med mange ulike organisasjoner for å beskytte hvaler, samt stiller opp i møtene til Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) for å tale hvalenes sak. Vi jobber også mot andre farer som hvalene utsettes for – som lydforurensing, plastforurensing m.m. Les mer om NOAHs arbeid for hvalene.

Hva kan jeg gjøre for å bidra til at hvalfangsten stoppes i Norge?

Send henvendelser til politikere om at stans i hvalfangst er en viktig sak for deg. Ikke kjøp hvalkjøtt og hvis du ser at en butikk selger hvalkjøtt, si ifra om at du mener de bør ta det ut av sortimentet. Du kan også Signere NOAHs underskriftskampanje mot hvalfangst eller bli medlem i NOAH og støtt vårt arbeid.

Les mer om hva du kan gjøre for hvalene her.

  1. "A claim in search of evidence: reply to Manger's thermogenesis hypothesis of cetacean brain structure". Marino et al. Biological Reviews. 2008. / "Total neocortical cell number in the mysticete brain". Eriksen & Pakkenberg. The Anatomical Record. Vol 290. Page 83-95
  2. "Common Minke Whale, Balaenoptera acutorostrata". IUCN Redlist. Iucnredlist.org
  3. "Whales Before Whaling in the North Atlantic". Roman & Palumbi. Science. Vol. 301. Page 508–510. 2003
  4. "Råd om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Forskerutvalg om sjøpattedyr 2021. Havforskningsinstituttet. Hi.no
  5. "Common Minke Whale, Balaenoptera acutorostrata". IUCN Redlist. Icunredlist.org
  6. "Forslag til kvoter for den norske vågehvalfangsten 2022". Øien et al. Havforskningsinstituttet. 2021
  7. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:01. 15.02.22
  8. Prop. 1 S (2020–2021). Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål. Regjeringen.no
  9. "Hvalflåten sliter med salget". Fiskeribladet.no. 20.07.21
  10. "Billigdisken, søppeldynga og Japan – her ender det norske hvalkjøttet". Nrk.no. 30.09.21
  11. "The Norwegian Minke Whale Hunt 2011 and 2012. Studies on Killing Efficiency in the Hunt". Øen & Knudsen. NAMMCO Expert Group Meeting to Assess TTD Data of Large Whales. 2015 (PDF)
  12. "MOTION FOR A RESOLUTION on whale hunting in Norway". European Parliament. Europarl.europa.eu. 2017
  13. "Troubled waters – a review of the welfare implications of modern whaling activities". Brakes et al. WSPA. 2004 (PDF)
  14. "Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata)". Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:01. 15.02.22
  15. "Nature’s Solution to Climate Change". Chami et al. Finance and Development. 2019
  16. "Baleen whale prey consumption based on high-resolution foraging measurements". Savoca et al. Nature. 03.11.21
  17. "Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial". Corkeron. Biology Letters. Vol 5. 2009
  18. "Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?". Gerber et al. Science. Vol 323. Page 880-881. 2009
  19. "Smile of a dolphin – remarkeable accounts of animal emotions". Bekoff. Discovery Books. 2000
  20. Undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra NOAH, AWI og WDC. September 2021