Økologi og klima

Stikk i strid med norske myndigheters påstand om at hvalfangst gir «balanse» i havet, viser ny forskning at hvaler er viktige for sunne hav-økosystemer og havets evne til å motvirke klimaendringene. Samtidig kan klimaendringene være en trussel mot hvalene selv, og norske forskere innrømmer at man vet lite om hvordan vågehvalbestanden utvikler seg.

I flere tiår har norske myndigheter påstått at hvaler må tas livet av fordi de ellers spiser «store mengder fisk som er mat for andre arter», og at «hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene»¹ Myten om at det blir «for mange» hvaler uten fangst, tilslører det faktum at det før den industrielle hvalfangsten var langt flere hvaler – som sameksisterte med sunnere fiskebestander. Man har beregnet at det før hvalfangsten var ca. 240 000 knølhvaler, 360 000 finnhvaler og 265 000 vågehvaler bare i Nord-Atlanteren.² I dag finnes bare  12 000 knølhvaler,³ 50 000 finnhvaler,⁴ mens det finnes 180 000 vågehvaler. Vågehvalbestanden har økt de siste årene – men dette er ikke fordi det blir flere hvaler, men tvert imot fordi en større del av den totale bestanden på 200 000 dyr i hele verden, nå trekker lenger nord. Vitenskapskomiteen rapporterte i 2022 at man har dårlig kunnskap om vågehvalbestanden: "Det er derfor vanskelig å beregne bestandsstørrelse, bestandsstruktur og bestandsutvikling med sikkerhet. Kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull."⁵

Før den industrielle hvalfangsten var det langt flere hvaler som sameksisterte med sunnere fiskebestander.

Argumentet om å redusere sjøpattedyrpopulasjonene for å oppnå antatte fordeler for fiskeriene kan ikke forsvares med forskning.⁶ Allerede i 1995 underskrev 97 forskere fra 15 land et opprop om at “overfiske forblir det eneste vitenskapelige demonstrerte miljøproblem når det gjelder kollaps av fiskebestander.”⁷ Også i Norge har forskere reagert på myndighetenes forsøk på å «skylde» på sjøpattedyr: Terje Lislevand, doktor i zoologisk økologi ved UiB, har eksempelvis uttalt: "Sel- og hvalfangst for å øke fiskebestandene er både et oppkonstruert behov, og basert på en overforenkling av økologiske prosesser."⁸ Nyere forskning på hvaler viser at realitetene er stikk i strid med det norske myndigheter i alle år har påstått.

Hvaler gir sunnere hav og motvirker klimaendringer

Ny forskning viser at hvaler spiller en essensiell rolle for havets økosystemer. De øker til og med havets evne til karbonfangst, som er viktig for å motvirke klimaendringene. Hvalene transporterer næringsstoffer fra havdypet opp til havoverflaten, slik at planteplankton kan vokse. Forskere har kalt dette for «hvalpumpen». Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson skriver i boken «På naturens skuldre» (2020): «Slik trærne i Amazonas er en biologisk pumpe som påvirker vannets evige kretsløp, driver de store hvalene et pumpesystem som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet.»⁹

Hvaler har lignende funksjon for økosystemene i havet som trærne i Amazonas regnskoger har på land.

Hvalene fører til vekst av planteplankton. Planteplankton binder CO₂, og er basis for annet liv i havet. Gjennom fotosyntesen produserer planteplankton halvparten av jordens oksygen, og binder 37 milliarder tonn CO₂ årlig. Dette tilsvarer mengden CO₂ som blir tatt opp av 1,7 trillioner trær… Når hvaler svømmer til overflaten etter å ha beitet på dypt vann, bærer de med seg næringsstoffer som plankton trenger for å gro – inkludert nitrogen og jern.¹⁰

Havet trenger flere levende hvaler – men havets økosystemer gavnes også av at hvalene får dø naturlig, og ikke fjernes fra havet ved fangst. Mens landdyr frigjør CO₂ fra kroppen til atmosfæren når de dør, synker døde hvaler til bunnen av havet, og bidrar gjennomsnittlig til å lagre 33 tonn CO₂ på havbunnen.¹¹ Når hvaler fanges og tas på land, blir dette karbonet frigjort til atmosfæren. Om hvalbestandene får vokse til størrelsen de hadde før industriell hvalfangst, viser studier at synkende hvalkropper kan lagre 160 000 tonn CO₂ årlig.¹²

Hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill.

Hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill – fordi krill og flere andre arter gavnes av økt produksjon av planteplankton.¹³ En studie fra 2021 uttrykker det slik: «Reetablering av bardehvalbestander og deres gjennvinning av næringsstoffer kan øke produktiviteten og gjenopprette økosystemfunksjonen som ble tapt under hvalfangsten på 1900-tallet.»¹⁴ Hovedforsker Matthew Savoca ved Standford Universitet uttalte til forskning.no: «Det vil ikke bare bli mer krill. Det blir mer fisk og et sunnere økosystem»¹⁵

Norges visjon om "mer fisk til oss"

I alle år hvor NOAH har jobbet mot sel- og hvalfangst, har norske politikere forsvart fangsten med at den er "nødvendig" for at ikke sjøpattedyrene skal "spise opp fisken". Men selv før den nye forskningen som viser at hvaler tvert imot bidrar til sunnere økosystemer, har denne argumentasjonen stått på sviktende grunn.  

I Stortingsmeldingen om sjøpattedyr av 2004 kom et mer nyansert bilde frem enn de forenklede påstandene som politikere ofte fronter i mediene: “Dersom man antar at dagens fangst er for liten til å ha vesentlig bestandsregulerende effekt, vil en full stopp i fangstnæringene følgelig heller ikke medføre vesentlig økning av bestandene av grønlandssel utover dagens nivåer. Bestanden av vågehval må forventes å stabiliseres på et noe høyere nivå enn dagens. Med en slik forutsetning vil heller ikke lønnsomheten i andre fiskerier endres vesentlig som følge av fangststopp.(…) Dagens fangstnivå antas ikke å ha vesentlig bestandsregulerende effekt og kan derfor ikke begrunnes ut fra hensynet til andre ressurser.”¹⁶ Regjeringen innrømmet med andre ord at full fangst-stopp på sjøpattedyr ikke anses å medføre den kollaps i fiskebestander som politikerne utad hevdet.

Regjeringen innrømmet at full fangst-stopp på sjøpattedyr ikke anses å medføre den kollaps i fiskebestander som politikerne utad hevdet.

Imidlertid hadde politikerne fortsatt en idé om at fiskeriene kunne få "mer fisk" i fremtiden om sjøpattedyr ble "holdt nede". Stortingsmeldingen beskrev ulike modeller for fremtidige strategier, og økt fangst av sel og hval, var blant disse: “En reduksjon av topp-predatorene vil kunne ha gunstig effekt på flere bestander av kommersielt høstbare fiskebestander. (…) Forvaltning av sjøpattedyr ut fra hensynet til andre ressurser kan dermed begrunnes med mulighet for økt lønnsomhet i andre deler av fiskerinæringen.”¹⁷ Stortingsmeldingen beskriver matematiske simulasjonsmodeller over hvor mye mer fisk enn i dag som vil kunne tas av fiskeindustrien dersom man fjerner enda flere sjøpattedyr. Det opplyses i stortingsmeldingen at disse modellene er «under revisjon».¹⁸

Norges hypoteser og modeller for forvaltning kritiseres også i internasjonale forskningsartikler.

Modellene ble derimot kritisert av forskerne som selv har laget dem, i sluttrapporten for prosjektet skriver de at to av tre simuleringer er “urealistiske ut fra de historiske dataene” og at modellen ikke “kan gi pålitelige resultater”.¹⁹ Norges hypoteser og modeller for forvaltning kritiseres også i internasjonale forskningsartikler, og den empiriske forskningen som eksisterer viser tvert imot at mer sjøpattedyrfangst ikke betyr “mer fisk til oss”.²⁰ I 1997 forsvarte statsminister Gro Harlem Brundtland Norges hvalfangst med ordene “det er ingen annen basis for politiske avgjørelser enn de beste tilgjengelige vitenskapelige dataene”.²¹ Hvalforskere Peter Corkeron kontret dette med: "De beste tilgjengelige vitenskapelige dataene gir ikke noe grunnlag for å hevde at høsting av havpattedyr skulle være en hovedkomponent i en økosystembasert tilnærming til forvaltning av fiskeriene i Barentshavet." ²² 

Fisk, hval og menneske

Tanken om å jakte på predatorer for å få mer utbytte av “byttedyr”, har dessverre holdt seg lenge i Norge, til tross for faglig motstand. Zoolog Terje Lislevand ved UiB har tatt et oppgjør med denne tankegangen, og skriver: “Realiteten er at det ikke finnes forskningsresultater som viser at fangst på marine pattedyr gjør situasjonen bedre for fiskeriene. Oppfatningen om at det blir mer fisk til oss bare vi fjerner en del sel og hval vitner om et forenklet og urealistisk syn på økologi generelt, og på havet som økosystem spesielt (…) størrelsen til viktige fiskebestander (torsk, sild og lodde) kan  i stor grad kan predikeres ut fra fiskerienes omfang, klimavariasjon og økologiske forhold mellom og innen fiskebestander. Modeller som søker å finne en sammenheng mellom predasjonstrykket fra sjøpattedyr og størrelsen på fiskebestandene har derimot en lav forklaringsverdi.(…) Ut fra mangelen på empiri som kan underbygge påstanden er det overraskende at myndighetene og andre i så stor grad holder fast ved at norsk hval- og selfangst er en nødvendighet. I tillegg til å være feil, er påstanden problematisk fordi den tar oppmerksomhet bort fra reelle problemer i det marine miljø, nemlig overfiske og forurensing.”²³

Et syn på sjøpattedyr som "ødeleggende" for andre arter i de økologiske systemene de er del av, er for lengst utdatert.

Et syn på sjøpattedyr som "ødeleggende" for andre arter i de økologiske systemene de er del av, er for lengst utdatert. Forskning har vist at fiskepopulasjonene påvirker hverandre mer innbyrdes enn de påvirkes av sjøpattedyrenes predasjon.²⁴ Havpattedyrenes konsum av fisk er ikke en bekymring for dem som virkelig er opptatt av biologisk mangfold i havet. Bekymringen er derimot menneskenes overfiske som fortsetter å tappe havene for levende liv.²⁵ Per i dag er vi midt i en naturkrise, og det fremstår etterhvert hvor meningsløst det er å late som om andre dyrearter har "skyld" i et scenario der vår egen overutnytting har blitt en drivende kraft for dramatisk endring av økosystemer.

Per 2019 beskrev FNs miljøpanel (UNEP) at 30% av alle fiskebestander er overfisket, mens 60% blir utnyttet til det maksimale.

På global basis var 75 prosent av alle kommersielt attraktive fiskepopulasjoner delvis eller fullt overbeskattet allerede i 2000.²⁶ Situasjonen har ikke bedret seg 20 år etter. Per 2019 beskrev FNs miljøpanel (UNEP) at 30% av alle fiskebestander er overfisket, mens 60% blir utnyttet til det maksimale - i tillegg har klimakrisen forårsaket havforsuring og økte havtemperaturer, som begge ødelegger for livet i havet.²⁷ Som David Attenborough skriver i sin bok "Et liv på vår planet" (2020): "90 % av fiskebestandene er enten overfisket eller har nådd grensen for hva de tåler."

Kilmaendringer, bifangst og andre trusler

Selv om hvalene kan motvirke klimaendringene, skades de også av dem. I stadig større grad har også klimaendringer kommet på listen over de største utfordringene for livet i havet. Mange ulike fiskearter blir sterkt påvirket av klimaendringer, og andre dyr som hvaler kan bli negativt påvirket av dette.²⁸ En forskningsartikkel fra 2022 slår fast at «klimaendringer har direkte påvirkning på beitemulighetene til sjøpattedyr (lavere antall byttedyr), leder til tapte habitater og tvinger sjøpattedyr til å flytte til andre beiteområder.»²⁹ Ved lansering av norsk rødliste i 2021, uttalte Polarinstituttet at «tiden er nå» hvis man skulle redde de arktiske sjøpattedyrene – både seler og hvaler.³⁰

300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig.

Hvaler trues også av miljøgifter, plastforurensing (bl.a. fra fiskeindustrien), lydforurensing fra bl.a. olje- og gassindustri og militæret,³¹ kollisjon med skip,³² og ikke minst bifangst i fiskeredksaper.³³ Den internasjonale hvalfangstkommisjonen anslår at 300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig, og at dette nå er den største trusselen mot dem. Men data for total påvirkning av bifangst på ulike dyrearter finnes ikke.³⁴

Når det gjelder lyd-forurensing, begynner man først nå å forstå rekkevidden av dette: Siden 1970-tallet har lav-frekvent støy fra skipspropeller økt med 30 ganger. Lav-frekvente lyder rekker langt, og forstyrrer kommunikasjonen til havpattedyr. Også bruk av militære sonarer, bygging og drifing av oljeplattformer og vindturbiner til havs, og til og med flyplasser nær havet, lager støy som alvorlig forstyrrer hvalene og andre havdyr. Forskning har vist at havpattedyr forenkler språket sitt og gjentar beskjedene sine flere ganger i områder med høyt støynivå – de sliter rett og slett med å kommunisere med hverandre, på samme måte som mennesker som sliter med å kommunisere over en dårlig telefonlinje. Støyen påvirker også migrasjonstrutene til flere arter, og både fisker og hvaler blir forvirret og kommer ut av kurs. En studie fra 2017 viser at noen hvalarter unngår å spise i områder på grunn av støy, spekkhoggere reduserer næringssøket med opp til 25% når det er støyende båter i nærheten.³⁵

Hvaler trues også av miljøgifter, plastforurensing, lydforurensing, kollisjon med skip og ikke minst bifangst.

Hvalfangsten klarte å redusere hval-biomassen i havet med 85%, og populasjonsreduksjonen på artsnivå var fra 66 til over 90%.³⁶ Mange av populasjonene sliter fortsatt, og vil på tross av vern ikke klare å nå halvparten av nivået de var på før hvalfangsten, innen 2100, i følge en 2017-studie.³⁷ VKM (2022) konkluderer med at vågehvalen møter et mangfoldig trusselbilde: "Vågehvalen påvirkes negativt av å bli påkjørt av båter, av å havne som bifangst eller på andre måter sette seg fast i fiskeutstyr eller søppel, og av støy og forurensning. Det er imidlertid uvisst hvordan dette påvirker på bestandsnivå. Historisk sett førte hvalfangst til en sterk reduksjon av bestanden og det er fortsatt en betydelig årsak til unaturlig dødelighet. De langsiktige konsekvensene av forurensning og klimaendringer er ukjent."³⁸Med det samlede trusselbildet mot hvaler, og kunnskapen om hvor viktige de er for miljøet, er det uforståelig at de fortsatt utsettes for fangst basert på utdaterte forestillinger.

1. "Lavere vågehvalkvote i 2022" Regjeringen. 20.02.2022.
2. Roman, J. (2003). Whales Before Whaling in the North Atlantic. Science, 301 (5632), 508–510.
3. "Humpback whale (Megaptera novaeangliae)" Norwegian Polar Institute. u.å.
4. "Fin Whale" North Atlantic Marine Mammal Commission. u.å.
5. VKM Report 2022: 01. «Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata).» Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. 15.02.2022.
6. Gerber, Morisette, Kaschner & Pauly (2009). "Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?" Science: vol 323, p.880-881; Lavigne (2003). “Marine Mammals and Fisheries: The Role of Science in the Culling Debate.” In Gales, Hindell & Kirkwood (ed) (2003).  "Marine Mammals: Fisheries, Tourism and Management Issues". CSIRO Publishing.
7. 11th Biennial Conference on the Biology of Marine Mammals, Dec.1995.
8. forskning.no. Mai 2009.
9. Sverdrup-Thygeson (2020). «På naturens skuldre.» Kagge Forlag
10. Roman & McCarthy (2010). «The Whale Pump: Marine Mammals Enhance Primary Productivity in a Coastal Basin.» PLoS ONE, 5(10), e13255.; Chami et al (2019). “Nature’s Solution to Climate Change.” Finance and Development  des. 2019.
11. Chami et al (2019). “Nature’s Solution to Climate Change.” Finance and Development  des. 2019.
12. Pershing et al (2010). «The Impact of Whaling on the Ocean Carbon Cycle: Why Bigger Was Better.» PLoS ONE, 5(8), e12444.
13. Willis (2014). «Whales maintained a high abundance of krill; both are ecosystem engineers in the Southern Ocean.» Marine Ecology Progress Series. 513. 51-69.
14. Savoca et al. “Baleen whale prey consumption based on high-resolution foraging measurements”. Nature. 03.11.2021
15. "De største hvalene spiser mye mer enn antatt" Forskning.no. 11.11.2021.
16. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, kap. 4 Alternative modeller for forvaltning; 4.2.1 – 4.2.4
17. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, kap. 4 Alternative modeller for forvaltning; 4.2.1 – 4.2.4
18. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, kap. 3.5.1, s. 45
19. “ScenarioC-sluttrapport”, Aldrin, M. & Schweder, T. 2005, Norsk Regnesentral
20. Gerber, Morisette, Kaschner & Pauly (2009). "Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?" Science: vol 323, p.880-881 ; Corkeron (2009). “Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial”. Biol. Lett. 5: 204–206
21. Brundtland (1997) "The scientific underpinning of policy". Science. 277, 457
22. Corkeron (2009). “Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial”. Biol. Lett. 5: 204–206
23. forskning.no. Mai 2009.
24. Hjermann et al (2004). «Competition among fishermen and fish causes the collapse of Barents Sea capelin.” Proc. Natl Acad. Sci. USA. 101, 2004a 11679-11684; Hjermann et al (2007). “Food web dynamics affect Northeast Arctic cod recruitment.” Proc. R. Soc. B. 274, 661-669
25. Jackson, Kirby, Berger, Bjorndal, Botsford, Bourque, Bradbury, Cooke, Erlandson, Estes, Hughes, Kidwell, Lange, Lenihan, Pandolfi, Peterson, Steneck, Tegner & Warner (2001). «Historical overfishing and the recent collapse of coastal ecosystems». Science 293:629-638
26. Food and Agriculture Organization of the United Nations. 2000. «The State of World Fisheries and Aquaculture 2000». Rome, Italy.
27. "A Plan of Action for sustainable fisheries and oceans trade" UN Environment Programme. 09.09.2019.
28. Hjermann  et al (2004). «Indirect climatic forcing of the Barents Sea capelin: a cohort effect.” Mar. Ecol. Prog. Ser. 273, 2004b 229-238; Hjermann et al (2004). “The population dynamics of Northeast Arctic cod (Gadus morhua) through two decades: an analysis based on survey data”. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 61, 2004c 1747-1755
29. Kebke et al (2021). “Climate change and cetacean health: impacts and future directions.” Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences
30. Kovacs (2021). «Threats to marine mammals in a time of rapid change». Norsk Polarinstitutt. Lansering av norsk rødliste 2021.
31. "Environmental Concerns" International Whaling Commission. u.å.
32. "Ship Strikes: collisions between whales and vessels" International Whaling Commission. u.å.
33. "Whale Entanglement - Building a Global Response" International Whaling Commission. u.å.
34. "Bycatch" International Whaling Commission. u.å.
35. «Can we fix our ocean noise problem?». Future planet. bbc.com. 13.07.2022
36. Agrelo et. al, «Ocean warming threatens southern right whale population recovery», Science Advances Vol. 7., Nr. 42, 15.10.21.
37. «Endangered whales won't reach half of pre-hunting numbers by 2100, study says», The Guardian, 22.08.17.
38. VKM Report 2022: 01. «Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata).» Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. 15.02.2022.