Fangstmotstand

Oppdatert 18.04.2024

Da NOAH startet i 1989 ble hvalfangstmotstand sett på som «Norges-fiendtlig» av myndighetene. I dag har NOAH klart å oppnå et flertall i befolkningen som er kritiske til fangsten.

Da NOAH startet i 1989 var det ikke et godt klima å drive med dyrs rettigheter – og en av årsakene var at det ble sett på som en trussel mot hvalfangsten. Politikere og media promoterte fangsten aggressivt gjennom hele 1990-tallet, og vågehvalen ble utsatt for regelrett hets.

Nå er over 60% av nordmenn kritiske til hvalfangst av hensyn til dyrene, og bare 2% oppgir at de spiser hvalkjøtt. Hit hadde man ikke kommet om det ikke var for NOAH.

Fra subsidiert hvalfangstpropaganda til null-subsidier

For å få en forståelse av hvor inngrodd en form for utnytting av dyr er i det norske samfunnet, kan det være opplysende å se på statsbudsjettet: Desto mer statlige penger som investeres i utnyttingen, desto vanskeligere er det å jobbe mot den. Promotering av hvalfangst var i mange år fast post på statsbudsjettet. Fra 1990 til 2009 full-finansierte myndighetene drift av en "frivillig" organisasjon som skulle promotere sel- og hvalfangst på bekostning av dyrevelferdsargumentene, og som var startet av fangstnæringene og myndighetene (Høge Nord Alliansen).¹ "Høge Nord Alliansen"s formål var «å forbedre den internasjonale mediedekningen, være en stemme på internasjonale arenaer som IWC, for slik å redusere presset fra kampanjene på norske myndigheter, og dermed øke sannsynligheten for mer fangstvennlige myndighetsvedtak.»²

En egen post, kalt ”Informasjon ressursforvaltning” på fiskeridepartementets budsjett, ga årlige pengesummer til forskerne Lars Walløe og Egil Ole Øen, for nettopp fremme av et politisk syn for fangst og ikke fremme av uavhengig forskning. Tilskuddene ble gitt minst fra 2006 til 2011.³ Medisinprofessor Walløe var Gro Harlem Bruntlands personlige venn og ble hyret inn for å lede «Sjøpattedyrprogrammet», som skulle forske på grunnlaget for norsk hvalfangst. ⁴ Walløe har understreket at han som forsker for regjeringen hadde «frie tøyler», men som mottaker av «informasjonspenger» hadde han et klart mandat om å «bidra til å fremme (…) aksept for (…) forvaltning av levende marine ressurser, herunder sjøpattedyr». Øen på sin side utviklet den ny granatharpunen for hvalfangst, og er også innehaver av patent nr. 310796 for armeringsmekanisme for hvalgranat, ⁵ noe som gir ham en sannsynlig økonomisk interesse i at den brukes i fortsatt fangst.⁶ I tillegg fikk han altså utbetaling fra staten for promotering av hvalfangst. Den samme posten på statsbudsjettet ga også over flere år internasjonale lobby-organisasjoner for troféjakt fast tilgang til norske skattebetaleres penger for å promotere hvalfangst internasjonalt. ⁷

Hvalfangerne har hevdet at de ikke har fått subsidier, men i mange år ble det gitt ulike former for støtte til selve fangsten, inkludert promotering av hvalkjøtt i butikkene.

Hvalfangerne har hevdet at de ikke har fått subsidier, men i mange år ble det gitt ulike former for støtte til selve fangsten, inkludert promotering av hvalkjøtt i butikkene.⁸
NOAH fikk de ulike subsidiene frem i lyset, og kritiserte dem. I 2011 publiserte vi, sammen med Dyrebeskyttelsen Norge og World Society for Protection of Animals, en økonomisk rapport fra EFTEC, som inneholdt informasjon om de statlige tilskuddene til fangsten. Regjeringens udemokratiske støtte av organisasjoner som var for fangst fikk stadig kritikk av NOAH i mediedebatter og stortingshøringer. Og gradvis ble pengene trukket tilbake: i 2009 ble finansiering av «Høge Nord Alliansen» stoppet.⁹ I 2020 ble subsidiene til promotering av hvalkjøtt avviklet.¹⁰ Samme år forsvant posten ”Informasjon ressursforvaltning” helt fra statsbudsjettet, og i budsjettet for 2020/2021 står det: «Målet med bevilgningen er å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. (…) Tilskuddet ble avviklet i 2020.»¹¹

Fra «viktig politisk sak» til politisk motstand

Hvalfangsten ble kraftig promotert og fremmet som viktig del av norsk identitet av politisk ledelse i Norge i begynnelsen av 1990-tallet. Kritikk mot fangsten passet ikke inn det en god norsk borger skulle befatte seg med: Da NOAH og Dyrebeskyttelsen Norge overleverte underskrifter mot hvalfangst til fiskerikomiteen på Stortinget i 1993, uttalte nestleder i komiteen Peter Angelsen: “Jeg kan ikke på Stortingets vegne ta imot slike uetterretteligheter (…) Men jeg gjør det under sterk tvil. Jeg synes også det er skammelig av dere å gå løs på fredelige fiskere og hvalfangere i kyst-Norge som dere gjør”.¹² «Angrepene» var ganske enkelt kritiske uttalelser mot hvalfangst. Selv dyrevernorganisasjoner ble åpenbart forventet å omfavne hvalfangsten uten kritikk.

Selv dyrevernorganisasjoner ble åpenbart forventet å omfavne hvalfangsten uten kritikk.

En bok utgitt med støtte fra Fiskeridepartementet i 1993, hvor ulike norske aktører skrev pro-hvalfangst innlegg.¹³ Hensikten med boken var "folkeopplysning”, og den inkluderte kapitler av Utenriksministeren og Fiskeriministeren. Fiskeriministeren skrev at retten til å fange hval var "det viktigste for oss som fangstnasjon", og utenriksministeren beskrev hvalsaken som et "mikrokosmos", et eksempel på norske verdier "mot forledende følelsesmessig engasjement". I følge utenriksministeren var det "for det norske samfunn (...) avgjørende" å drive med hvalfangst. Boken inkluderte påstander om at vågehvalen "er en virkelig konkurrent for mennesker i bruken av havets ressurser"; at de som er mot hvalfangst "ikke vet mye om hval" og "dess mindre man vet, dess mer er man mot!"; samt en betydelig innsats for å beskrive vågehvalen som et lite appellerende dyr: "hvalhjernen er ganske primitiv og enkel", "ikke noen (spesielt stor lære)evne", "ikke har noen enestående atferdsmessig sosial atferd".

Men NOAH lot seg ikke avskrekke av den massive politiske støtten til hvalfangsten. Vi fremmet hvalenes interesser i møter med politikere og i høringer. Så tidlig som i 1992 tok vi initiativ til å opprette et etisk råd for hval og sel (som i 1994 ble imøtegått med opprettelsen av Rådet for dyreetikk). Vi hadde markeringer utenfor fiskeridepartementet, møtte opp i IWC til den norske delegasjonens irritasjon og overleverte protester til regjering og Storting. Vi svarte på høringer om kvoter, og ga innspill til de to stortingsmeldingene om sjøpattedyr i 2003 og 2009. Ved behandling av partiprogrammene, spilte vi inn stans i hvalfangsten år etter år.

Så tidlig som i 1992 tok NOAH initiativ til å opprette et etisk råd for hval og sel.

Og ikke minst utfordret vi regjeringens regelrette usannheter om hvaler og hvalfangst helt fra starten i mediedebatten. Men desinformasjonen om sjøpattedyr har vært seiglivet. Så sent som i 2011 proklamerte utenriksminister Jonas Gahr Støre at motstanderne mot den norske fangsten ”har et forskrudd bilde” av situasjonen, at det å ikke drive hvalfangst var ”fullstendig uforsvarlig” og at hvalfangst er en "viktig" sak. ¹⁴ Årlig sender fiskeriministre ut kronikker med en form for støtte til hvalfangst, for eksempel skrev Høyres minister Odd Emil Ingebrigtsen i 2021 at "vi må beskatte hval- og selbestandene for å sikre balanse i de marine økosystemene"¹⁵ og Arbeiderpartiets minister Bjørnar Skjæran uttalte i 2022 at «Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene».¹⁶ Hvert år går også NOAH ut mot disse utdaterte påstandene – direkte til ministeren så vel som i media.

I 2021 lykkes NOAH å få MDG til å programfeste forbud mot hvalfangst, mens Venstre programfestet avvikling av subsidier til selfangst.

Til tross for at fiskeriministre gjerne lever i fortiden, har imidlertid det politiske landskapet endret seg drastisk til det bedre: En rekke partier hadde lenge formuleringer med støtte til fangsten inne i sine programmer. Gradvis forsvant disse støtteerklæringene fra de fleste partiprogrammene. I 2021 lykkes NOAH å få MDG til å programfeste forbud mot hvalfangst, mens Venstre programfestet avvikling av subsidier til selfangst. Per 2021 er det kun tre partier som nevner sjøpattedyr negativt: FrP vil "beskatte" bestandene av sjøpattedyr. KrF vil "arbeide for en internasjonal aksept" for fangst av sjøpattedyr. Sp mener havområdene først og fremst skal være til for "fangst av viltlevende arter".¹⁷ I et webinar arrangert av NOAH høsten 2022, uttalte stortingspolitikere fra både Rødt og Høyre at man ikke lenger kunne forsvare fangsten med argumentet om at den var «nødvendig» for miljøet.

Fra «norsk identitet» til flertall mot hvalfangst

Under hvalfangstdebatten gikk myndighetenes opphøyelse av hvalfangsten hånd i hånd med nedvurdering av dyrevernhensyn og dyreetiske betraktninger. Og mediene fulgte villig opp. I dette debattklimaet arbeidet NOAH standhaftig for å fremme hensyn til hvalene og kritikk mot fangsten. Årlig sendte vi ut pressemeldinger og innlegg hvor vi prøvde å korrigere den ensidige informasjonen. Vi deltok i TV- og radiodebatter, delte ut løpesedler og arrangerte markeringer. Årlig har det vært behov for å besvare utspill fra medier som tydeligvis ser det som sin oppgave å fremme hvalfangst – som da Dagsavisens kommentator i 2015 skrev at det trengs en «massiv mobilisering blant norske forbrukere» til «propagandakrig» i «solidarisk støtte til fangstfolka». Hun fikk svar på tiltale fra NOAH. Svaret kan du lese her. 

Sel- og hvalfangst har av politikere og media blitt fremhevet som essens av "det norske», eller en illustrasjon på "nordmenn ser på dyr". Da statsminister Jonas Gahr Støre forsvarte avliving av den populære hvalrossen Freya i 2022 viste han til at «Norge som havdriftsnasjon» må ta «upopulære beslutninger», og at han selv har «stått i diskusjoner om vågehval og sel». ¹⁸ Men i 2022 er ikke nordmenn lenger tilhengere av hval- og selfangst – like lite som de er tilhengere av å skyte hvalrosser fordi man ikke er villig til å løse dilemmaer med mellom dyr og mennesker på annet vis. I 2009 viste en undersøkelse av Opinion på vegne av NOAH at 34 % av nordmenn mener at “Norge bør begynne å trappe ned kommersiell hvalfangst med hensyn til dyrevelferdsaspekter i fangsten», og over 50% mente det var uakseptabelt “at det kan ta fra flere minutter til over en time for hvalene å dø”. I 2021 utførte Respons Analyse en undersøkelse, igjen på oppdrag fra bl.a. NOAH, som viste at 65 % mente at de dyrevelferdsmessige aspektene ved fangsten var uakseptable. Samme undersøkelse viste at bare 2% spiser hvalkjøtt ofte. Les mer om dette her.

I 2022 er ikke nordmenn lenger tilhengere av hval- og selfangst – like lite som de er tilhengere av å skyte hvalrosser fordi man ikke er villig til å løse dilemmaer med mellom dyr og mennesker på annet vis.

For å få til denne endringen i holdninger har NOAH gjennom flere tiår fremmet vern av hvalene i mediene. Vi har organisert underskriftskampanjer, arrangementer og markeringer. Vi har lansert filmmateriale fra fangst, og fremmet hensyn til hvalene i SoMe-kampanjer. Flere arrangementer har hatt fokus på å vise hvem hvalene er, og gi nordmenn en sjanse til å sette pris på dem som noe annet enn et «primitivt og enkelt» dyr som passer best i gryta… I 2009 samarbeidet vi med undervannsfotograf Bryan Austin, Dyrebeskyttelsen og World Society for Protection of Animals og turnerte fra Sandefjord i Sør til Tromsø i Nord med utstillingen «Øye til Øye», hvor publikum kunne se hvalportretter i full størrelse og høre foredrag om deres kommunikasjon med hverandre så vel som med fotografen. I 2022 og 2023 hadde NOAH helsides annonser i alle de største avisene med fokus på hvalene som «havets helter», med informasjon om deres viktige rolle for at havet skal binde klimagasser. Annonseserien førte til utspill fra næringen, som NOAH besvarte både i kronikker og TV-debatter.

NOAH har også hatt flere kampanjer overfor butikker og restauranter om å slutte med hvalkjøtt. Selv om noen selger hvalkjøtt nærmest som en politisk handling, er tilbakemeldingen fra flere at dette ikke er et produkt man satser på – i tråd med at svært få nordmenn ønsker å spise kjøttet.

Deler av denne teksten er først gjengitt i «Hvordan enkelte tradisjoner i bruk har formet norsk tenkning om dyrs verdi» av Siri Martinsen (NOAH) i «Hvem er villest i landet her? - råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder». Sollund et al (red). Scandinavian academic press. 2013

1. Norges Småkvalfangerlag 2010. Presentasjon i Stortingets Næringskomitè om Stortingsmelding nr 46 – norsk sjøpattedyrpolitikk,12.01.10
2. Stenseth, N. C og Hoel, A, Lid, I. B. 1993.Vågehvalen – valgets kval. Oslo: Ad Notam Gyldendal
3. Overføring på 180 000 til Egil Øen og 350-380 000 til Lars Walløe for rådgivining i bevilgningene over Kap. 1050 Post 79 Informasjon ressursforvaltning fra 2006-2009, v/ Guri Eriksen, FKD, oversendt til NOAH 32.03.09
4. M. Haugdahl. 2013. "Fornuft og følelser? Forståelser og forvaltning av hval og hvalfangst" NTNU.
5. Norsk Patenttidende. 2001. Patentsøknader. Patentstyret. https://www.patentstyret.no/contentassets/bf0fda5cd98345e3849e039db994d722/2001/patenttidende-nr35-2001.pdf
6. NDLA. "Patent".
7. VG. 01.12.2004. "Norge gir millionbeløp til elefantjegere"
8. Stortingsmelding nr. 27 om norsk sjøpattedyrpolitikk, Fiskeridepartementet 2003-2004
9. "Høge Nord sliter" Fiskeribladet. 18.03.2009
10. Prop. 1 S (2019–2020), for budsjettåret 2020, Nærings- og fiskeridepartementet
11. Nærings- og Fiskeridepartementet. "Prop. 1 S 2020-2021. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2021"
12. Angelsen, P. 1993. Sitert i Bladet Tromsø, 29.01.1993
13. Stenseth, N. C og Hoel, A, Lid, I. B. 1993.Vågehvalen – valgets kval. Oslo: Ad Notam Gyldendal
14. ”Uten hval på bordet”, Brønnøysunds Avis 6/5-2011
15. "Myter og fakta om norsk hval- og selfangst" Fiskeribladet. 11.04.2020
16. "– Fortvilende at følelser skal styre hvaldebatten" Fiskeribladet. 21.07.2020.
17. stemfordyrere.no. NOAH.
18. TV2. "NRK: Jonas Gahr Støre støtter Freya-overliving." 15.08.2022.