Havvern

Oppdatert 18.04.2024

Å verne hvalene viser seg å være helt nødvendig for å verne livet i havet som helhet. Samtidig har NOAH sett behov for å arbeide på flere fronter for å verne miljøet havdyrene lever i.

Hvalene er svært viktige for alt liv i havet, og for havets rolle for å motvirke klimaendringer. Men hvalene påvirkes selv negativt av havets stadig dårligere tilstand – enten det er klimaendringer, forurensing, plast i havet eller overfiske. NOAH jobber i stadig større grad med alle disse faktorene.

Marine verneområder

I februar 2022 publiserte FN en ny klimarapport, og ga en klar anbefaling om å verne opptil 50 % av natur på land og i hav.1Norge jobber likevel systematisk mot vern av hav i internasjonale fora og står først i rekken når det gjelder å utnytte havets innbyggere både i gjennom til fiskeri, fiskeoppdrett og sjøpattedyrfangst.2 Dyrene i havet trenger sterkere vern – ikke økt fangst – derfor jobber NOAH for å verne større havområder i Norge. NOAH jobber også for å begrense utnyttingen av dyrelivet i havet, som fiskeri og fiskeoppdrett.

NOAH jobber aktivt politisk for at myndighetene skal verne minst 30 % av havområdene rundt Norge.

NOAH jobber aktivt politisk for at myndighetene skal verne minst 30 % av havområdene rundt Norge. NOAH kontakter politikere før hvert stortingsvalg for å få de politiske partiene til å ta inn vern av 30 % natur i partiprogrammene, og før valget 2021 tilsluttet MDG, Venstre og SV seg mål om å verne 30% av all natur.3 NOAH jobber også for at Norge skal slutte seg til internasjonale avtaler for vern av marint liv og hav. I 2020 sendte NOAH innspill til havseksjonen i Klima- og miljødepartementet angående forvaltningsplan for havområdene. Her oppfordret NOAH til at forvaltningsplanen ikke skulle legge opp til mer oljeboring og at Norge bør begrense næringsaktivitet i iskantsonen for å beskytte en rekke sårbare arter.

NOAH deltar også aktivt i arbeidet til internasjonale miljøsammenslutninger som jobber for havvern. Les mer om NOAHs internasjonale arbeid her. NOAH er akkreditert hos FNs miljøprogram som jobber aktivt for å beskytte marine arter og verne havene. I tillegg er NOAH akkreditert hos den internasjonale hvalfangstkommisjonen og har deltatt på flere IWC-møter. NOAH fikk status som observatør under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 2022. CBD pålegger alle medlemslandene å jobbe sammen for å sikre naturmangfoldet på kloden. Vern av havområder er et sentralt tema i arbeidet til CBD, og det ble enighet allerede i 2004 (vedtak VII/54) at beskyttelse av marine og kystnære områder er essensielt i bevaring av biologisk mangfold. CBD holdt COP 15-møtet i Montreal, hvor «Parisavtalen for naturen» ble vedtatt i 2022. Naturavtalen inkluderer et mål om å sikre at minst 30 % av land, innlandsvann og kyst- og havområder, spesielt områder av særlig betydning for biologisk mangfold, er effektivt bevart innen 2030.5 NOAH jobber for at regjeringen skal innse at vern er et viktig virkemiddel, slik naturavtalen stadfester.

Det drives trålefangst i verneområder, stikk i strid med internasjonal standard for havvern.

Norge har også marine verneområder. Men disse områdene er ikke reelt vernet. Det drives trålefangst i verneområder, stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Havforskningsinstituttet uttalte i 2021 at Norge feilrapporterer til FN, og uttalte : «Hvis bunntråling er å betrakte som industrielt fiske, så er det trolig grunn til å argumentere for at ingen av de norske marine nasjonalparkene (med mulig unntak for Jomfruland nasjonalpark) innfrir kravene for å melde inn sine sjøområder som marine verneområder til CBD» 6 NOAH setter fokus på Norges manglende vern i verneområder, sender innspill til høringer og politiske prosesser om forbud mot praksiser som tråling, samt krav om totalt vern av verneområder.

NOAHs arbeid for mer plantebasert forbruk er også viktig for å verne havet som helhet – da utnytting av fisker er den fremste grunnen til at biodiversiteten i havet er i fare: NOAH fremmer tang- og tareproduksjon som dyre- og miljøvennlig alternativ til fiskeoppdrett og fiskeri. I 2022 promoterte vi at tang- og tareproduksjon må defineres som «sjømat» (noe som ble vedtatt), og i hvert statsbudsjett fremmer vi satsing på dette.

NOAH jobber også mot annen inngripen i havet som kan skade dyr, eksempelvis utbygging. I 2022 svarte vi på høring om vindmøllepark i Skagerrak, og påpekte at massiv utbygging i havet kan gå på bekostning av en rekke ulike havdyr.

Plasthvaler og bifangst

De fleste ble berørt av hvalen som strandet på norskekysten med magen full av plast.7 Plastproblemet er ikke havets største trussel, sammenlignet med fiskeindustrien og klimaendringer – men det er en trussel stor nok. Det er to hovedproblemer – dyr skades og dør av interaksjon med større biter makroplast, og økosystemene blir inntatt av mikroplast, bittesmå partikler nedbrutt plast.

Makroplast er særlig farlig for dyr, både ved at de spiser det og ved at de henger seg fast i det: Hvaler kan dø etter å ha spist plast som blokkerer tarmsystemet deres. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen anslår at 300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig.8 Den type plastsøppel som er farligst for dyr, kommer fra fiskeindustrien. Såkalt ALDFG – «Abandoned, lost or otherwise discarded fishing gear» eller «spøkelsesutstyr» – er det som er aller best egnet til å skade dyr: Det er laget nettopp for å fange havdyr – og det fortsetter det å gjøre selv om det er blitt til søppel. Dette kalles spøkelsesfiske, og er en form for «bifangst» man har lite oversikt over. 46% av artene på IUCNs internasjonale rødliste for truede arter har blitt påvirket av «spøkelsesutstyr».9 Studier antyder at opptil 70% av makroplast (i vekt) er fiskerirelatert, og den såkalte «great Pacific garbage patch» som er et havområde med ekstra mye akkumulert plast, består av 86% fiskeutstyr.10. Stortingsmeldingen om havområdene fra 2020 slo fast at i «norske havområder generelt har fiskeri, akvakultur og skipsfart vært identifisert som de største kildene til marin forsøpling».11

Stortingsmeldingen om havområdene fra 2020 slo fast at i «norske havområder generelt har fiskeri, akvakultur og skipsfart vært identifisert som de største kildene til marin forsøpling».

Hvordan mikroplast påvirker dyr er imidlertid i stor grad ukjent. Forskere frykter at plast frigjør kjemikalier som skader reproduksjon i fugler og fisker.12 Det er funnet plast i fordøyelsessystemet i 100% av testede skilpadder, 60% av tannhvaler, sjøkuer, dykkere, albatrosser og andre stormfugler, 21% av seler, 40% av måker, storjo, terner og auker, 5% av pingviner og 54% av hvaler.13 En studie fra januar 2022 peker på at mye av mikroplasten som finnes i havet kan ha blitt feil tilskrevet landbaserte kilder, men i realiteten kommer fra slitasje fra rep som brukes bl.a. i fiskeindustrien.14 Forskerne regnet ut at hver gang et rep som var mer enn to år gammelt ble heist opp, ville det frigjøre ca. 37 000 mikroplastbiter.

NOAH jobber mot plast i havet gjennom å jobbe mot den massive fiskeindustrien og fiskeoppdretten. Les mer om dette her. Vi har også pekt på at fiskeriindustrien og fiskeoppdretten ikke ansvarliggjøres på samme måte som andre forbrukere av plast, og krever at norske myndigheter skal endre dette. Da Norge i juli 2021 innførte forbud mot engangsplast, som følge av et EU-direktiv, støttet NOAH opp om dette. NOAH pekte på at direktivet også gjaldt fiskeutstyr. Imidlertid slapp denne industrien produsentansvar for opprydding og forsøpling, og ble heller ikke pålagt andre vesentlige tiltak.15 Miljødirektoratet anbefalte i 2019 produsentansvar for plastsøppel fra fiskeri og fiskeoppdrett, men «anbefalinger har ikke vært fulgt opp videre».16 I februar 2022 tok plastproblemet hovedrollen på FNs toppmøte om biologisk mangfold, og det ble inngått en juridisk bindende «plastavtale». Men detaljene i avtalen er enda ikke fastslått, og NOAH jobber videre for at fiskeindustriene ikke skal slippe unna.

Mesteparten av den mikroplasten som ender opp i naturen i Europa – jord som hav – kommer fra landbruksproduksjon.

Det finnes også mange andre andre kilder til plast i havet. EUs kjemikaliebyrå beregnet i 2019 at mesteparten av den mikroplasten som ender opp i naturen i Europa – jord som hav – kommer fra landbruksproduksjon.17 En FN-rapport fra 2021 slo fast at «jorden er trolig mer mettet med plastforurensing enn havet», og at «landbruksproduksjon – avlinger og husdyrhold – er en voksende kilde til global plastbruk».18 NOAHs arbeid for plantebasert landbruk, som krever mindre landareal og dermed også mindre gjødsel, er derfor også viktig for å hindre en vesentlig kilde til havplast og havforurensing for øvrig. Les mer om dette her.

Norge registrerer ikke hvor mange sjøpattedyr som dør som bifangst.

Hvaler lider ikke bare av plastforurensing og spøkelsesfiske – de lider og dør også som direkte følge av fiskerier – som bifangst. Norge registrerer ikke hvor mange sjøpattedyr som dør som bifangst. USA har klaget på Norges manglende tiltak mot bifangst av sjøpattedyr i fiskeriene, og innen 1 januar 2024 må Norge vise USA at de har slike tiltak.19 Fiskeridirektoratet innførte påbud om "pingere" på visse typer fiskegarn i visse områder deler av året, for å redusere bifangst av nise.20 Myndighetene understreket at det kunne få "markedsmessige konsekvenser dersom bifangst av nise ikke reduseres i norske fiskerier". 21 Men fortsatt er det ingen helhetlig innsats for å unngå bifangst for dyrenes skyld.

NOAH har krevd registrering av, og tiltak mot, bifangst i flere innspill, og samarbeider med amerikanske organisasjoner om å ansvarliggjøre Norge i forhold til bifangst på hvaler og andre sjøpattedyr.

Støy i havet

En type havforurensing som man har visst lite om, er støy – fra skipstrafikk, militære sonarer m.m. Det norske militæret har gjort forsøk som bekrefter at hvaler reagerer på og misliker sonar.22 Men istedenfor å iverksette tiltak for å redusere lydforurensingen, startet forsvaret i Norge og USA i 2021 forsøk hvor vågehvaler skulle fanges inn i nett for inngripende testing mens de holdes fast. NOAH protesterte på forsøkene gjennom hele perioden, samlet inn signaturer sammen med utenlandske organisasjoner og oppfordret myndighetene å isteden iverksette tiltak for hvaler med den kunnskapen man har.23 Tillatelsene ble imidlertid ikke trukket, men hvalene viste seg vanskelige å fange og forskerne klarte ikke å tvinge dem inn i forsøksnettet uten at de rømte.

Istedenfor å iverksette tiltak for å redusere lydforurensingen, startet forsvaret i Norge og USA i 2021 forsøk hvor vågehvaler skulle fanges inn i nett for inngripende testing mens de holdes fast.

Man har allerede flere tiltak for å minske støyforurensing i havet – bl.a. kan militæret slutte med sonar og heler overvåke naturlige lyder; båter kan påbys å gå langsommere og med stillere propeller; det kan brukes teknologi som hindrer lydforurensing når man driver byggeprosjekter i eller i tilknytning til hav og man kan unngå å legge bråkete infrastruktur som flyplasser nær havet.24NOAH fremmer disse tiltakene i høringer og politiske innspill.

  1. "Climate change: a threat to human wellbeing and health of the planet. Taking action now can secure our future", ipcc.ch, 28.02.22.
  2. «Slik motarbeider Norge vern av havet», nrk.no, 18.03.22.
  3. stemfordyrene.no, NOAH.
  4. COP 7 Decision VII/5. Convention of Biological Diversity.
  5. The “Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework”. Convention of Biological Diversity. 22.12.2022.
  6. NRK. “Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske” 13.04.2021.
  7. “Plasthvalen”. Store Norske Leksikon.
  8. "Bycatch" International Whaling Commission. u.å.
  9. «The State of World Fisheries and Aquaculture 2020», FAO. Sustainability in action, 2020.
  10. «Dumped fishing gear is biggest plastic polluter in ocean, finds report», The Guardian, 06.11.19
  11. «Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene», St. Meld. 20 (2019–2020) , KLD.
  12. «Polluting microplastics harm both animals and ecosystems", sciencenewsforstudents.org, 03.11.20.
  13. «Marine Litter Vital Graphics», UNEP & GRID-Arendal, United Nations, 2016.
  14. Napper et. al., «Potential microplastic release from the maritime industry: Abrasion of rope», Science of The Total Environment Vol. 804, 15.01.22.
  15. «Direktiv om engangsartikler av plast og utstyr fra fiskeri», KLD, regjeringen.no, 19.09.18.
  16. «Rapport: Gjennomgang av utvidet produsentansvar i Norge», Miljødirektoratet, 10.03.21.
  17. «Landbruket verst på mikroplastutslepp», framtida.no, 19.02.19.
  18. «Assessment of agricultural plastic and their sustainability. A call for action.», FAO, 2021.
  19. ”Implementering av nye importregler til USA for å beskytte sjøpattedyr” Norsk Sjømatråd. 24.10.2022.
  20. «Forslag til tiltak for å redusere bifangst av sjøpattedyr», Fiskeridirektoratet, 05.10.2020
  21. "Håndhevelse av pingerpåbudet", Fiskeridirektoratet.no, 16.02.23
  22. ”Hval reagerer på lyd fra militære sonarer” Forsking.no. 15.09.2020.
  23. ”Dyrevernere vil stanse omstridt hvaleksperiment i Lofoten” NRK. 14.04.2021.
  24. ”Can we fix our ocean noise problem?” BBC, Future Planet. 13.07.2022.