For hvalene

Oppdatert 14.08.2024

Da NOAH ble grunnlagt i 1989 ble det kun skutt hval for "forskningsformål", men i 1993 startet den kommersielle fangsten. Motstand mot hvalfangst har vært en viktig sak for NOAH gjennom alle år – og gradvis har vi flyttet opinionen til hvalenes fordel. Dette er en historisk oversikt over arbeidet for hvalene.

Innhold

NOAHs første år var preget av sterkt fokus på både hvalfangst og selfangst. Det var mye diskusjon rundt begge fangstformer internasjonalt og nasjonalt. Selfangstinspektør Odd Lindbergs avsløringer av dyreplageri i selfangsten, preget debatten fra 1989. Samtidig bygget myndighetene opp til igangsettelse av hvalfangsten ved adskillige presseutspill fra politikere om hvor "grådig" vågehvalen var og hvor "nødvendig" det var å ta livet av den. Det var et generelt hardt debattklima hvor myndigheter og sterke, subsidierte fangstorganisasjoner drev en massiv propaganda til fordel for fangst, og mediene i store trekk gjenga denne vinklingen velvillig. NOAH var en av de få stemmene mot hvalfangst.

NOAH forsvarer hvalene

I denne perioden deltok NOAH i en rekke radio- og TV-debatter om sjøpattedyr, da vi utmerket oss som en av få stemmer som var motstandere av hvalfangst. I tillegg skrev NOAH en rekke innlegg og kronikker i norske aviser til sjøpattedyrenes forsvar. NOAH protesterte til Fiskeridepartementet mot forskningsfangsten av hval, som var en klar opptrapping til gjenopptagelse av kommersiell fangst. NOAH ble også medlem i Kontaktutvalget for Nordområdene (frem til 1994) – for å fremme nettopp sjøpattedyrenes og andre dyrs interesser i utvalget. Vi opplevde imidlertid at andre miljøorganisasjoner i utvalget var negative til dyrevern, og ivrig promoterte myndighetenes og hvalfangstnæringens narrativ.

NOAH protesterte til Fiskeridepartementet mot forskningsfangsten av hval, som var en klar opptrapping til gjenopptagelse av kommersiell fangst.

Allerede i 1992 tok NOAH initiativ til å opprette et etisk råd for sjøpattedyr. Argumentet var at disse dyreartene i praksis falt utenfor både viltlov og dyrevernlov, og at Fiskeridepartementet hadde frie hender i forhold til å ta livet av sjøpattedyr uten at dette departementet var nevneverdig mottagelig for dyrevern-kritikk. NOAH henvendte seg til flere departementer med initiativet, men et etisk råd for sjøpattedyr ble ikke opprettet. Isteden bestemte Landbruksdepartementet å opprette et "Etikkutvalg" for dyreetikk generelt – og dette er bakgrunnen for dagens "Rådet for dyreetikk".

Regjeringen til kamp mot dyrevern

Da Norge i 1993 valgte å starte kommersiell hvalfangst i strid med IWCs moratorium, skapte dette internasjonal fokus på Norges fangst. Både politikere og media fremstilte saken som "Norge mot verden" - hvor Norge har "rett" og er "fornuftig". Mediene fyltes av artikler som forsvarte fangst, og bedrev nærmest svertekampanje overfor dyret som Norge ønsket å trappe opp fangsten på. Overskrifter som "Vågehvalen – en kjedelig fyr"1 florerte. Norske forskere skrev kronikker om hvor lite intelligent vågehvalen var.2 Og politikere nedsnakket vågehvalen så godt de kunne ved en hver anledning – som utenriksminister Thorvald Stoltenberg som i mediene beskrev vågehvalen som "havets rotte".3

Mediene fyltes av artikler som forsvarte fangst, og bedrev nærmest svertekampanje overfor dyret som Norge ønsket å trappe opp fangsten på.

Statsminister Gro Harlem Brundtland viste et ekstraordinært engasjement i å fremme hvalfangsten – først og fremst bygget på "hval spiser fisk"-argumentasjon. I et intervju med den kjente portrettøren Niels Chr. Geelmyeden i Kapital uttalte hun: "(Vågehvalen) spiser opp fisken! Den spiser halvannen millioner tonn. Altså den spiser i faktisk biologisk materiale fisk og ting som den tar ut av havet, som ellers ville være næringsgrunnlag for fisken. Den tar ut like mye som norske fiskere tar opp av havet hvert år. Det spiser vågehvalen. Og da kan vi ikke bare sitte stille og si jaha, vi får la det være da."4 Disse påstandene ble gjentatt av hele det offisielle Norge i årene som kom.

NOAH sendte årlig ut en rekke pressemeldinger og innlegg hvor vi prøvde å korrigere den ensidige informasjonen, og deltok i mange debatter. I 1993 brakte en ulovlig aksjon hvor harpunen på en norsk hvalfangstskute ble ødelagt, utført av en internasjonal miljøorganisasjon, debatten inn i et enda hardere klima. NOAH trappet imidlertid opp forsvaret av vågehvalen. Historikere skulle senere beskrive den norske politiske debatten og mediedebatten rundt hvaler i 1990-årene som svært harde og negative til dyrevern – hvor NOAH var en nesten ensom stemme for dyrene innenlands: "I Norge markerte NOAH seg raskt i media, og angrep hvalfangsten spesielt. (…) I 1993, da kontroversene omkring den norske hvalfangsten nådde sitt høydepunkt, hadde organisasjonen lite gjennomslag eller sympati fra mediene.(…) Dyrevernet har i en slik sammenheng i all hovedsak blitt innrammet som noe negativt, og har også blitt framstilt som en menneskefiendtlig ideologi, hvor dyrerettigheter stod i kontrast til menneskerettigheter. Å ta dyrevernet inn i politikken innebar dermed risiko, ikke bare for hvalfangsten, men for hele vår levemåte."5

"Dyrevernet har i en slik sammenheng i all hovedsak blitt innrammet som noe negativt, og har også blitt framstilt som en menneskefiendtlig ideologi, hvor dyrerettigheter stod i kontrast til menneskerettigheter."

– Morten Haugdal, NTNU.

Men NOAH lot seg ikke avskrekke av at samfunnet i våre første år var en massiv front mot dyrevern og for hvalfangst: Vi laget løpesedler om hvalfangst og produserer informasjonsskriv på norsk, engelsk og tysk. Vi hadde kampanje-uke og markeringer mot hvalfangst foran Stortinget, og snakket med forbipasserende. NOAH møtte også journalister på flyplassen etter en reklametur til Lofoten for utenlandsk media, arrangert av myndighetene, og ble intervjuet av BBC. Til tross for et hardt debatt-klima, særlig i nord, fikk NOAH i løpet av året en lokalavdeling i Tromsø.

NOAHs forsøk på å gi dyrene deres rettmessige plass i miljøvernet fikk også etter hvert gjennomslag. En doktorgradsavhandling i historie fra 2013 beskriver det slik: "NOAH oppfattet seg selv som en miljøorganisasjon, og jobbet for at dyrene skulle bli en viktigere del av det norske miljøvernet. (…) flere ting som tyder på at disse ideene har fått økt aksept både i offentligheten, i media og blant politikere det siste tiåret (…) Slik var det imidlertid ikke i på 1990- tallet da kontroversene omkring den norske hvalfangsten nådde sitt høydepunkt."6

NOAH på IWC

Fra 1990-årene har også NOAH hatt jevn kontakt med internasjonale organisasjoner mot hvalfangst, og fortløpende oversatt artikler om hval- og selfangst, slik at kollegaer i andre land kan få informasjon til bruk i sine kampanjer. I 1995 deltok NOAH med informasjon fra Norge på miljø-skipet "Ocean Defender" i anledning IWC-møtet (International Whaling Commission) i Dublin. På dette møtet ble det vedtatt en resolusjon mot Norge, hvor IWC ba Norge om å "øyeblikkelig stoppe all hvalfangst innenfor sitt område".

Neste gang NOAH deltok på IWC var i 2009, i forbindelse med samarbeid med WSPA og Dyrebeskyttelsen Norge. De kommende årene deltok NOAH jevnlig på møtene, og fikk også holde tale på vegne av alle miljøorganisasjonene til forsamlingen. I talen fokuserte NOAH på norsk motstand mot hvalfangst, noe som førte til at den norske regjeringsdelegasjonen ble svært sinte og debatterte med NOAH foran internasjonal presse utenfor møtet.

Etter et opphold i forbindelse med bl.a. reorganisering av IWC-møtene og korona-pandemien, opptok NOAH igjen deltagelse på IWC-møtene i 2022.

Hvalpolitikk

Hvalfangsten hadde nesten total politisk støtte de tidlige årene, men etter hvert blir hvalfangst noe som kun politikere med tilknytning til fiskeriinteressene bryr seg om – men også dessverre alene får bestemme over. Så sent som i 2011 var likevel hvalfangst en "viktig" sak for utenriksministre i Norge, og utenriksminister Jonas Gahr Støre proklamerte at motstanderne mot den norske fangsten "har et forskrudd bilde" av situasjonen, og at det å ikke drive hvalfangst var "fullstendig uforsvarlig".7 Støre nektet for øvrig å stille til debatt med NOAH om sjøpattedyrfangst da han var utenriksminister. Årlig sender fiskeriministre ut kronikker med en form for støtte til hvalfangst, for eksempel skrev Høyres minister Odd Emil Ingebrigtsen i 2021 at "vi må beskatte hval- og selbestandene for å sikre balanse i de marine økosystemene",8 og Arbeiderpartiets minister Bjørnar Skjæran uttalte i 2022 at "Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene".9 Hvert år går også NOAH ut mot disse utdaterte påstandene.

I 2004 kom en Stortingsmelding om sjøpattedyr, og NOAH deltok på høringsmøtet og skrev svar. NOAH overleverte også et protestskriv til næringskomiteen for ensidig vinkling i Stortingsmeldingen, men flere udokumenterte påstander både om sjøpattedyrene og dem som arbeider for dem ble likevel del av meldingen. Stortingsmeldingen innrømmet dog at myndighetene egentlig ikke har grunnlag for å si at det er "nødvendig" med sjøpattedyrfangst "av hensyn til" fiskeriene.

Stortingsmeldingen innrømmet at myndighetene egentlig ikke har grunnlag for å si at det er "nødvendig" med sjøpattedyrfangst "av hensyn til" fiskeriene.

NOAH har tatt opp kampen mot subsidier til både sel- og hvalfangst i årlige budsjettmøter og budsjetthøringer i Stortinget. Promotering av hvalfangst var i mange år fast post på budsjettet, og fra 1990 full-finansierte myndighetene oppstart og drift av en "frivillig" organisasjon som skulle promotere sel- og hvalfangst på bekostning av dyrevelferdsargumentene, og som var startet av fangstnæringene og myndighetene (Høge Nord Alliansen). NOAH protesterte mot denne udemokratiske ordningen, og finansiering av organisasjonen stoppet i 2009.10 NOAH protesterte også mot subsidier av markedsføring av hvalkjøtt – disse subsidiene ble stanset i 2020.11

Per 2021 er det kun tre partier som nevner sjøpattedyr negativt: FrP, KrF og Sp.

NOAH har også jobbet for å få partiene til å ta inn motstand mot sel- og hvalfangst i sine programmer. En rekke partier hadde lenge formuleringer med støtte til fangsten inne i sine programmer. Gradvis forsvant disse støtteerklæringene fra de fleste partiprogrammene. I 2021 lykkes vi å få MDG til å programfeste forbud mot hvalfangst, mens Venstre programfestet avvikling av subsidier til selfangst. Per 2021 er det kun tre partier som nevner sjøpattedyr negativt: FrP vil "beskatte" bestandene av sjøpattedyr. KrF vil "arbeide for en internasjonal aksept" for fangst av sjøpattedyr. SP mener havområdene først og fremst skal være til for "fangst av viltlevende arter".12

Holdningskampanjer for hvalene

NOAHs kontinuerlige forsvar av hvalene har båret frukter. Holdningene til hvaler og hvalfangst har endret seg betydelig siden NOAHs oppstart.

I 2009 starter NOAH et samarbeid med World Society for Protection of Animals og Dyrebeskyttelsen Norge mot den norske hvalfangsten, og ble i tillegg med i det verdensomfattende nettverket "Whalewatch". Organisasjonene produserte felles skriv, "Norwegian Voices against Whaling", for å dele ut til de andre lands delegater på IWC, dokumenterte med film en hvalfangstepisode hvor hvalen dro båten etter seg, som også ble presentert på IWC, samlet og overleverte 4000 signaturer mot hvalfangst til norske myndigheter, hadde flere markeringer og arrangerte en stor fotoutstilling med undervannsbilder av hvaler fra fotograf Bryant Austin. Utstillingen, lagt til sommeren 2009, fikk stor og positiv mediedekning, og dro på turné til Sandefjord, Oslo og Tromsø.

En opinionsundersøkelse i 2021 viste større bevissthet rundt dyrevelferd for hvaler.

Samarbeidet med WSPA og DN konkluderte med utgivelsen av en økonomisk rapport i 2011, utført av EFTEC for de tre organisasjonene, kalt "Hav i endring", som viste en tydelig at hvalfangsten ikke var lønnsom, men snarere en økonomisk belastning for Norge. NOAH fikk også flere butikker og restauranter til å slutte med hvalkjøtt i denne perioden.

I 2019 startet NOAH et nytt samarbeid med Whale and Dolphin Conservation og Animal Welfare Institute, og det ble utført en undersøkelse som viste at konsum av hvalkjøtt var gått ned. En opinionsundersøkelse i 2021 viste større bevissthet rundt dyrevelferd for hvaler. I 2022 og 2023 samarbeidet de to internasjonale organisasjonene med NOAH om en stor annonsekampanje for hvaler i norske aviser, fulgt opp av media og SoMe-kampanje fra NOAH. I 2023 lanserte NOAH filmen "Whalewash" (Espa) om norsk hvalfangst i Norge.

Se filmen Whalewash her.

Havvern og hvalreservat

Siden 2019 har NOAH også engasjert seg sterkere i havvern generelt, og jobber for at områder skal vernes fra all skadelig aktivitet – inkludert fiske og hvalfangst. Dette standpunktet har blitt fremmet gjennom ulike høringer og politisk arbeid. NOAH har også gitt innspill til politikere om plastforurensing – spesielt fra fiskeindustrien, hvor reguleringer ikke er like strenge som på forbruksplast. Forbud mot engangsplast i 2021, som var en videreføring av et EU-direktiv, var for eksempel kun rettet mot forbruksprodukter, selv om fiskeri-plast var nevnt i direktivet som et problem. Plastforurensing fra fiskerier og "bifangst" er et stort problem for verdens hvaler, og NOAH jobber kontinuerlig for å få myndighetene til å ta det på alvor – herunder at Norge skal begynne med offentlig registrering av bifangst.

NOAH har også jobbet for økt aksept for og satsing på hvalsafari i Norge, som et alternativ til fangst, men samtidig jobbet for at ikke turisme og turist-båter skal være til plage for ville hvaler. Vi kom med innspill til ny forskrift om hvalsafari i 2019, og denne ble etablert. I 2023 begynte vi å arbeide for ytterligere innskjerpinger.

Plastforurensing fra fiskerier og "bifangst" er et stort problem for verdens hvaler, og NOAH jobber kontinuerlig for å få myndighetene til å ta det på alvor.

I 2019 kom hvithvalen Hvaldimir til Norge (en hval brukt i russisk militære og opprinnelig fra fangenskap). NOAH engasjerte seg for å sikre at han ikke skulle bli utsatt for avliving, og ble i 2021 kontaktet av en frivillig gruppe, OneWhale, som hadde blitt dannet for å gi hvalen daglig beskyttelse. NOAH inngikk et samarbeid med OneWhale, som besto i å jevnlig informere om hvordan folk skal omgås hvalen, og arbeide opp mot myndighetene for å sikre hvalens fremtid. I kjølvannet av dette arbeidet ble NOAH også med i initiativet Norwegian Whale Reserve, for å etablere et reservat/sanctuary hvor hvaler fra fangenskap kan rehabiliteres.

  1. "Vågehvalen – en kjedelig fyr". NTB. 27.04.93
  2. "Hvalen – et intelligent dyr?". Stenseth & Lid. Aftenposten. 18.07.92
  3. "Utenriksdepartementet ser ingen problemer". Dagens Næringsliv. 19.01.93
  4. Intervju med Brundtland av Geelmuyden. Kapital. Nr 13. 1993
  5. "Fornuft og følelser? Forståelser og forvaltning av hval og hvalfangst". Haugdahl. NTNU. 2013
  6. "Fornuft og følelser? Forståelser og forvaltning av hval og hvalfangst". Haugdahl. NTNU. 2013
  7. "Uten hval på bordet". Brønnøysunds Avis. 06.05.11
  8. "Myter og fakta om norsk hval- og selfangst". Fiskeribladet.no. 11.04.20
  9. "– Fortvilende at følelser skal styre hvaldebatten". Fiskeribladet.no. 21.07.20
  10. "Høge Nord sliter". Fiskeribladet.no. 18.03.09
  11. Prop. 1 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen.no
  12. "Partiene". NOAH - for dyrs rettigheter. Stemfordyrene.no. 2021

NOAHs arbeid